Formuesforvaltning endrer navn til Formue
Formuesforvaltning ble etablert i år 2000. Formuesforvaltning har utviklet seg til et selskap med betydelig virksomhet både i Sverige og Norge. Til sammen er de 350 medarbeidere som bistår kunder med rådgivning og forvaltning. Bedriften har også blitt en betydningsfull næringsaktør i Drammensregionen. Nå samler de virksomhetene under et felles merkenavn – Formue. Vi har tatt en prat med daglig leder for Drammensavdelingen, Fredrik Ringdal Steiner (bilde).
Fredrik Ringdal Steiner. Ikke alle kjenner til Formuesforvaltning her i Drammen. Hvem er dere?
– Formue eller Formuesforvaltning som vi het til nå, har vært til stede i byen siden 2001. Vi var et lite startup med et avdelingskontor som holdt til på Lierstranda. Siden da har vi vokste til det vi er i dag som kompetansehus med 40 ansatte, innleder Steiner.
– På den veien da så har vi gjort en jobb for familier og stiftelser i området. De som har opparbeidet kapital, driver næringsvirksomhet eller solgt næringsvirksomhet. Personer som har kommet i en posisjon hvor det hvor de behøver råd og hjelp til å forvalte en formue.
– Som nevnt het vi Formuesforvaltning fra starten. Nå har vi egentlig bare fjernet forvaltning i navnet. Det gjenspeiler i mye større grad måten vi jobber og tilfører verdi på, sier han.
– På kundesiden så dreier det seg om at vi jobber helhetlig. Vi tar for oss både det som dreier seg om forvaltning av verdier, selvfølgelig, men også det som dreier seg om å forvalte målsettingene til ulike familiene ved å få målsetningen innfridd.
Finansiell rådgiver, Maribel Severin følger markeder nøye på vegne av kundene.
– Målsettingene kan være mye forskjellig. Det kan være at de trenger kapital til å videreutvikle bedriften sin. Det kan være at de ønsker uttak til å betjene skatt, eller å støtte barna i utdannelse og etablering, fortsetter Ringdal Steiner.
– Det som er viktig for oss, er å ha en tydelig posisjon i næringslivet og i samfunnet. Det er det som er hele vårt kundegrunnlag. Formue dreier seg om verdier, og derfor er verdiskapning i et større perspektiv viktig for oss å bidra til.
– Utover det å være en arbeidsgiver, som har mange ansatte som genererer skatt til lokalmiljøet, så er vi også en aktør som deltar aktivt i Næringsforeningen og i andre fora. Først og fremst ved å dele kunnskap, og bidra til nettverksbygging lokalt. Jeg mener det er viktig samfunnsbidrag lokalt sett, sier han.
Savner innovasjon
Er næringslivet i Drammensregionen tøffe nok til å satse?
– Veldig mye av de store formuene, og de «store pengene» går til å investere i eiendom. Kanskje for lite benyttes til å investere i innovasjon og nye framtidsretta løsninger.
– Det er veldig fort gjort å gå i eiendomsporet da når man kanskje har realisert større verdier. Det kan være en utfordring tilbake til kapitaleiere. Det å tørre å være i skapeboksen og fortsette å skape. Ikke minst også oppfordre generasjonen som kommer etter. Det å ha skaperkraft, kontra det å kun være forvalter. Skal formuer bevares over tid, så er det helt avhengig nytenkning også i neste ledd, sier Steiner.
Har vi behov for gründere?
– Ja, absolutt. Og helt åpenbart på flere områder. Gründerskap kan vekke følelser og interesse for næringslivet er jo en ting. Og en annen viktig ting som er i tiden, er det grønne skiftet. Vi behøver nytenking i forhold både større bedrifter og nye startups.
– Så det er ekstremt viktig. Blant annet derfor er vi engasjert i Gründerhuset i Drammen. Nettopp for å bidra til å skape en arena for gründerskap og nytenkning i regionen, fortsetter Steiner.
Behøver nytt løft
Statistikker viser at det er for få som flytter til Drammen utenbys fra. Hva er dine tanker rundt det?
– Det er skrevet og sagt mye om situasjonen med boligbygging og næringsutvikling i regionen. Jeg tenker først og fremst at det er en offentlig oppgave som kanskje ikke har vært løst godt nok de siste årene, sier han.
– For noen år siden så var det en positiv byutvikling. Man hadde et godt moment som ikke ble tatt vare på i samme grad. Nå er tiden inne for et nytt løft. Vi trenger tilflytting, og det er det siste vi trenger i hvert fall fraflytting. At de gode hodene forsvinner ut av byen og ut av næringslivet. Det er vi i hvert fall veldig villige til å bli med å stoppe.
Som arbeidsgiver. Hva må dere gjøre for å tiltrekke de gode hodene?
– Vi må være synlige og vise hva vi driver med. Vi har lenge vært et selskap som mange kanskje har lurt på hva driver med innenfor våre 4 vegger. For våre del handler det om å åpne opp, og vise frem kompetanse og arbeidsmiljø. Vise frem at vi er en interessant arbeidsplass og de talentene og medarbeider som vi har. De er de beste ambassadørene vi har, så det er kjempeviktig å vise. Det gjelder vel alle bedrifter som har interessante arbeidsplasser vise fram og være stolt av, fortsetter Steiner.
– Så tror jeg mange vil få opp øynene, og ikke tenke at man må inn til Oslo for å finne en interessant jobb. Det er mer enn nok med spennende jobber her i Drammen.
Mer på offensiven
Hva mener du er det viktigste det offentlige i regionen gjør de nærmeste ti årene?
– Det mener jeg er tilrettelegging for næringsutvikling. Drammen er et knutepunkt i forhold til logistikk med havn og veier. Vi ligger kun en halvtime unna Oslo. Det er kort vei ned over ned over til Sørlandet. Med bedre næringsutvikling kan vi tiltrekke oss de gode bedriftene, sier han.
– Vi rett og slett stille areal til disposisjon for større arbeidsgivere. Være offensive når det gjelder å sette av større arealer til næringsutvikling. Vi har nok investeringsvilje her til å tiltrekke oss de større bedriftene.
Universitetets posisjon
Hvilken betydning har universitetet for vår region?
– Det er veldig viktig. Både ta vare på de studentene som kommer ut og tilby interessante jobber, men også at vi som næringsliv er med og løfter opp universitetet og bidrar inn så godt vi kan. Det gjør vi gjennom å tilby studentene, internships eller annen type samarbeid, sier Ringdal Steiner.
– Viktig at universitetet får en anda sterkere posisjon i byen og regionen. Det vil tiltrekke seg studenter og potensielle innflyttere på sikt. Så universitetets rolle er kjempeviktig. Ikke minst også på kompetansesiden. Til større kompetanse og forskningsmiljø de bygger opp der, til større ringvirkninger får det for næringsutviklingen, fortsetter han.
Kultur er viktig
Kultursektoren har ligget i med brukket rygg de siste 2 årene. Hvilken rolle har kultur og kulturlivet?
Formue har kunst utstilt i sine lokaler ved Gamle Kirkeplass. F.v.: Kundevert Anne Enberg Jensen sammen med Fredrik Ringdal Steiner.
– Kultur er kjempeviktig. Formue tilbyr kunstrådgivning som en av våre tjenester, så kultur har vi et nært forhold til. Når det gjelder situasjonen for kulturlivet de siste 2 årene, så har vi vel alle merket savnet etter å kunne gå ut og være sosial. Få litt påfyll om det er for et teaterstykke eller det er en konsert eller en kunstutstilling. Det er kanskje noe man tar som en selvfølge er tilgjengelig, når det er borte, så blir savnet stort. Det er et samlingspunkt på tvers av ulike samfunnslag, og har en viktig funksjon, sier Steiner.
Fremtiden
Dere har vokst fra en gründerbedrift til det dere er i dag. Hvilken posisjon har dere i vår region om fem år?
– Vi skal være en naturlig rådgiver å kontakte, hvis man har spørsmål rundt sin formue eller sin virksomhet og utviklingen av den, seier han.
– Formue ønsker å ha en tydelig posisjon som «kompetanse hus», og være en utviklende aktør i næringslivet. Jeg tror vi kan bidra til næringslivet på flere arenaer, som for eksempel sammen med Næringsforeningen, avslutter daglig leder Fredrik Ringdal Steiner.
Daglig leder må også lese seg opp i den nye profilhåndboken.
