«Hvis du ønsker å være engasjert, må du finne noen steder der du kan få frem det du brenner for.»

Når Svein-Ove Pettersen kjører gjennom Bragernestunnelen har han ikke tunnelsyn som de fleste andre sjåfører. Han ser det vi andre ikke ser. Han gleder seg over de perfekte kurvene på tunnelen, både horisontalt og vertikalt. Den horisontale kurven gir en god og naturlig kjøreopplevelse. Du kan egentlig bare holde hendene i ro på rattet. Det dukker ikke opp noen overraskelser underveis. Tunnelen er trafikksikker selv om det kommer trafikk imot. Svein-Ove gleder seg nesten like mye over den perfekte vertikale kurven, hvordan tunnelen har en perfekt, nesten umerkelig topp, som gjør at vannet renner pent ut i hver sin ende. Han gleder seg også over ventilasjonsanlegget, viftene som setter luften i bevegelse og blåser den ut på Spiraltoppen. Utslippene fra denne tunnelen legger ikke igjen dårlig luft hos menneskene som bor og jobber i nærheten av tunnelåpningen.

Bragernestunnelen er kort og godt en ganske perfekt tunnel. 

«Det prosjektet er jeg stolt av! Det var et jækla bra prosjekt, og det synes jeg den dag i dag. Det er nesten ingen norsk bylenke som har vært mer stabil og sikker enn Bragernestunnelen», sier Svein-Ove Pettersen.

Som samferdselsmann, divisjonsleder og avdelingsleder i Rambøll i årevis, har han prosjektert og arbeidet med flere veier og tunneler enn han kan telle i farten. De siste årene har han trappet litt ned hos sin arbeidsgiver Rambøll. I alle fall på papiret. Han er senioringeniør nå. En slags libero. Han må selvsagt levere. Men han er om mulig enda tettere på kundene enn han var som leder. Og tettere på veiene. Han er blant annet fagansvarlig for samferdsel for det nye sykehuset som reiser seg på Brakerøya. I tillegg har han ryddet tid på timeplanen til noen styreverv. Han har vært, og er engasjert leder av byggenæringens nettverk i Næringsforeningen. Han er styremedlem i Nedre Eiker Eiendomsutvikling AS og i Mile Utvikling AS. Og styreleder i Solberg sport og kultursenter, nærklubben hjemme i Solbergelva. Og nå altså nyvalgt styreleder i Næringsforeningen i Drammensregionen. Han ble overrasket da han ble spurt. Men han kjente ganske raskt at svaret måtte bli ja:

«Jeg ønsker å være i en region der det går bra. Det å kunne prøve å bidra til at det er en utvikling, at ting skjer, det brenner jeg for. Jeg har barn som bor her. Jeg har barnebarn som kan bli værende her. De skal også ha en fremtid i Drammen. Det skal være fint å være her. Det skal være trygt, vi skal ha et godt tilbud. Tilgang på jobber, rett og slett. Jeg vil gjerne at de skal kunne si: ‘Jeg kommer fra Drammen, Norges grønneste by’».

Førstereisgutt på motorveibrua

Svein-Ove Pettersen er ikke er født og oppvokst i Solbergelva. Han har riktignok bodd i det samme huset i 42 år, men toneleiet hans forteller at vi skal en del grader nordover før vi kommer til Svein-Oves første hjemsted. I Gildeskål kommune, rett sør for Bodø der det vakreste strekket av Helgelandskysten begynner, var det ikke flust med veier, bruer eller jernbane på 50- og 60-tallet. Svein-Ove er litt usikker på om det faktisk gikk noen buss gjennom Gildeskål sentrum i hans barndom. For å komme til den store byen, til Bodø, måtte man ta fergetur på halvannen til to timer.

Skolerådgiveren mente at Svein-Ove, så god som han var i matte, burde jobbe i bank. Men da skolen var over, tok Svein-Ove Pettersen sommerjobb i et entreprenørfirma som jobbet med den nye Kystriksveien. Og sjefen der, han spurte Svein-Ove om han ikke kunne jobbe for dem et års tid. De trengte folk i Drammen, viste det seg. Nærmere bestemt trengte de folk på den nye motorveibrua. Det vil si, det som nå er den gamle motorveibrua i Drammen. I det herrens år 1974 kom Svein-Ove til Drammen for å ta et pauseår fra skolen mens han skulle finne ut hva han skulle bli. Han jobbet mange lange timer for å bygge bru og tjente mer penger enn han klarte å feste bort på Park Hotel, nattklubben Hawk eller på onsdagsjazzen på Håndverkeren. Og så møtte han ei jente. Ei jente fra Drammen. Eller Nedre Eiker som det het den gangen. Anne Kristin Skistad fra Steinberg.

Og sånn ble Svein-Ove Pettersen eikværing, og siden drammenser.

Det måtte bli bygg, han var jo allerede i gang med å bygge veier og hadde funnet sin nisje der på motorveibrua. Etter fem år på NTH vendte Svein-Ove og Anne Kristin hjem til Drammen, nærmere bestemt Solbergelva. I det huset han har bodd siden. Svein-Ove fikk jobb hos Statens vegvesen, avdeling Buskerud. Det som den gangen var

en sterk fylkesorganisasjon med makt i eget hus, og en «logisk organisasjon», som Svein-Ove sier det, ble hans første, faste arbeidsplass. Der trivdes han godt. Men det var en ting han var bevisst på den dagen han begynte der: At han skulle slutte.

«Jeg skulle ikke bli den som jobbet hele livet i vegvesenet. Og det sa jeg da jeg sluttet. Det kan hende jeg kommer tilbake, for det er veldig fint å være her. Men jeg må en tur ut i verden først.»

Han begynte som prosjektleder i Bruer AS, fikk med seg et oppkjøp fra svenske Scandiaconsult før danske Rambøll igjen fusjonerte med Scandiaconsult. Svein-Ove begynte i en bedrift med 40 ansatte, han runder av karrieren i en bedrift med 20.000 ansatte.

«Jeg har mistet oversikten for lenge siden», sier han med et smil.

Veier alle veier

Han har vært prosjektleder, avdelingsleder og divisjonsleder for Rambøll og hatt hele Norge som arbeidsfelt. Han har prosjektert veier, toglinjer og tunneler i Sogn og Agder. Han har mottatt Vakre veiers pris for den siste parsellen av E18 gjennom Vestfold. Og han har prosjektert og bygget seg gjennom i Drammensdistriktet. Han har fått med seg jappetid, finanskrise og tapetene på sin andel norske hotellrom. Selv om han reiste mye en stund, fikk familien organisert det på et vis. De var enige om at det skulle være sånn. All overtidsbetalingen gikk rett til sydentur for familien. Så klarte han også skvise inn tid i den lokale idrettsklubben. Han har ledet junioravdelingen, cupen og vært medlem av hovedstyret i Solberg SK. Han beskriver det som en «egoistisk bevisst» prioritering.

«Når du har unger i skolen og engasjerer deg i idrettslaget, blir du kjent med ufattelig mye folk. Det har gitt meg veldig mye. Jeg kjenner så mye unge folk, de som var unger før. Jeg kan gå ned på banen en tilfeldig kveld. Det er aldri manko på noen å slå av en prat med.»

Han sier det til ungene sine og til vennene sine. Og til alle andre som vil høre:

«Engasjer dere! Det stjeler litt tid, men det gir dere så utrolig mye! Å se på TV rekker du uansett.»

Det var den samme strategien og det samme engasjementet som førte ham inn i Næringsforeningen for mange år siden. 

«Å jobbe sammen er nøkkelord», sier Svein-Ove.

«Vi skaper lite alene.»

I Rambøll, den gangen Svein-Ove ledet Drammenskontoret, satte Svein-Ove og lederteamet seg hårete mål. Et av dem var at Rambøll Drammen skulle sikre seg en plass rundt alle de bordene som var viktige og naturlige for dem. Det gjaldt for eksempel å sitte i styret i moderbedriften, i Næringsforeningen og delta i faglige nettverk. Da etableringen av byggnettverket i Næringsforeningen dukket opp som en mulighet, det som i dag er en ressursgruppe for bygg og anlegg, kastet Svein-Ove seg på.

«Viktige arenaer er avgjørende for å henge med i hva som skjer», sier Svein-Ove.

«Jeg hadde med meg Stig Møllersen, en god kollega som jeg klarte å rekruttere. Stig kom fra Multiconsult i Drammen, og var, og er svært engasjert i Drammens ve og vel. Vi brant for Drammen. Vi ble kanskje litt overprofilerte en periode, det hadde kanskje vært lurt at noen andre blir tatt bilde av og til. Men vi prøvde å by på oss selv og være litt aktive», forteller Svein-Ove. 

Byggnettverket har fått mye av tiden hans. Etter hvert ble han også styremedlem i Næringsforeningen. Og siden nestleder. Han satt også som nestleder i Kapitalfondet, Næringsforeningens eget «oljefond».

«Jeg har fått mulighet til å lære de litt sinnrike ritualene i denne foreningen. Det er mye tradisjon man skal ivareta, de eldste medlemmene er opptatt av at det skal gjøres korrekt», sier Svein-Ove. 

En overraskende forespørsel

Etter to år som nestleder, lå det i kortene at Svein-Ove Pettersen skulle rykke opp til leder i Næringsforeningens styre i 2019. Den gang passet det ikke så godt. Det ville ha krevd mye av tiden hans, mer tid enn han hadde. Jobben krevde sitt. Dessuten var kona, Anne Kristin, kreftsyk, og de visste rett og slett ikke hvor mye tid de hadde igjen. Dermed takket han nei til å bli styreleder i 2021. Han ble faktisk litt overrasket da han en januardag på hytta i år fikk denne telefonen på nytt.

«Kan du tenke deg å være den nye styreleder i Næringsforeningen?»

Anne Kristin gikk bort høsten 2022. Svein-Ove har siden forsøkt å holde normalen mest mulig. Han bor i det samme huset. Han har den samme jobben. Han har riktignok fylt opp timeplanen med noen nye styreverv. Og han har lovet de fire barnebarna at farfar skal jobbe litt mindre. Han hadde nok tenkt at hans tid i styret i foreningen var over. Han fikk til og med hedersmerket for sin innsats for Næringsforeningen i 2020, sammen med Terje Stykket. Et merke som tildeles personer som har «innlagt seg særlig fortjeneste ved sitt arbeid for foreningen og dens virksomhet.»

«Det var jo også veldig overraskende. Det visste jeg fra styrearbeid, hedersmerket henger høyt. Jeg hadde overhodet ikke sett på meg som en kandidat for å få det», sier Svein-Ove.

Så da spørsmålet kom om å ta ledervervet, ble han nokså overrasket. Men han kjente umiddelbart at dette ville han. Han hadde lyst til å gjøre en innsats til. For Næringslivet. For Drammen. For fremtiden.

Nå tenker han at han skal finne frem den pin’en han fikk i Børsens festsal den sommerkvelden. Kanskje ikke medaljen, den kan få hvile i skuffen. Der hviler den fint sammen med medaljen fra Norges Vel.

«Jeg går ikke så mye på fest med medaljer på jakkeslaget», sier han og smiler. 

Han forteller at han ikke er medlem av så mange andre klubber enn Solberg SK. Ikke St. Olavs Klub. Ikke Frimurerlogen eller andre lukkede nettverk. Det må være for de som ønsker det. Selv har han sesongkort på Marienlyst. Han støtter Godset. Det er det lokale laget. Dessuten er det for langt til Aspmyra. For det er der klubben i hans hjerte spiller. Bodø/Glimt, så klart. Men Godset er en god nummer to. Og så støtter han et lokalt lag til: Næringsforeningen. For ham er det en del av dugnaden for Drammen:

«Hvis du ønsker å være engasjert, må du finne noen steder der du kan få frem det du brenner for. Og Næringsforeningen er definitivt et sånt sted. Kvaliteten på Næringsforeningen er det vi sammen klarer å få det til å bli. Næringsforeningen kan fort slukne hen og bli borte. Noen synes sikkert vi er en gjeng tullinger som jobber med dette her, andre ser en mulighet for å bruke foreningen til å få til noe bra», sier Svein Ove. Og konkluderer:

«Næringsforeningen har kontaktmakt, for å si det sånn.»

Gjennom sitt engasjement i bygg-nettverk og forening har han selv erfart det. Han har deltatt i mange spennende diskusjoner, skrevet høringer, vært med på kontaktutvalgsmøte i kommunen, hatt samtaler med politikere og administrasjon og møtt Buskerudbenken på Stortinget. Svein-Ove har sugd til seg informasjon og deltatt på frokostmøter, Eiendomsdagen og mange av de andre arrangementene Næringsforeningen har hatt en hånd på. 

«Noe er vellykket, andre ting mindre vellykket. Sånn er det jo», sier han.  

Det er som livet ellers. Mens det gir Svein-Ove Pettersen stor glede å kjøre gjennom Bragernestunnelen og se og føle at den fungerer akkurat slik den skulle, synker hjertet hans en god del når han passerer andre steder i nabolaget sitt. Det er de veiene som aldri ble bygget. Det gjelder for eksempel en firefelts vei på E134, fra Drammen grense til Mjøndalen. Med to løp i Strømsåstunnelen og fire felt til Mjøndalen. Han var med å regulere de veiene. Men noen ombestemte seg. Avgjørelsen ble endret.

«Der kunne ganske mange liv vært spart», konstaterer han.

Svein-Ove mener det var en veldig dum beslutning. Det samme mener han om at den nye veien til Konnerud aldri kom. Og at andre viktige ting som falt bort. Det bekymrer ham at Drammensregionen ikke er inne med noen betydelige investeringer i Nasjonal Transportplan, i alle fall hvis du ser bort fra de pengene som brukes på InterCity-banen i sørgående retning.

For Svein-Ove er ikke en vei bare en vei. En vei er en investering i lokalsamfunnet. Det er veien til og fra jobb. Det er veien til og fra skolen. Det er veien mellom folk og møtestedene deres. Å investere i veier, sykkelveier, jernbaneskinner og kollektivtraseer er å investere i fremtiden og i menneskene som skal bo på et sted.

Utålmodig type

Nå er Drammen ingen steder å se i NTP. Ikke der det virkelig monner. Ikke på kort sikt. Ikke på lang sikt. Svein-Ove Pettersen liker ikke det han ser. Og han er en utålmodig type. Alle som har jobbet med Svein-Ove Pettersen vet at han ikke er glad i for mange Excel-ark etter hverandre.

«Jeg hæler ikke byråkrati», sier han med et bredt smil.

Mange vil kanskje si at Svein-Ove forenkler ting. Som for eksempel da han nylig foran 120 politikere, byråkrater og pressefolk sa til ordføreren i Drammen at en ny avkjøring fra E134 på Ryghkollen er en «no brainer».

«Du forenkler mye nå», fikk han høre etterpå.

Det hender han får høre det. At virkeligheten er ganske mye vanskeligere enn Svein-Ove Pettersen vil ha det til. 

«Men da spør jeg tilbake: ‘Er du sikker på at det er så vanskelig?’»

Han har en utålmodighet etter å få til noe. Han vil ha sine gamle kolleger fra vegvesenet inn på frokostmøtene. Han vil at alle som jobber i offentlig sektor skal kjenne på samfunnsansvaret sitt. Han vil ha drammensregionen inn på NTP. Det er en utålmodighet i ham som han håper at han kan bruke til Næringsforeningens fordel:

«Det er så mye bra i Drammen. Vi kan skape så ufattelig mye, men da må vi samarbeide og ha litt felles fokus. Drammen kommune er kjempeviktig. Det skjer mye bra. Men det skjer for lite. Der har Næringsforeningen med flere vært skeptiske ganske lenge. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt det uten å tråkke noen på tærne …»

Svein-Ove Pettersen lar setningen henge der. Han tenker seg om en stund, før han konkluderer:

«Kommunen må ikke føle at Næringsforeningen er en plageånd, men det er fint om medlemmene føler at Næringsforeningen er et sted der kontingenten er vel anvendt.»

FAKTA:

Navn: Svein-Ove Pettersen

Født: 1954

Bor: I Solbergelva

Familie: To sønner, fire barnebarn

Siste bok: Blodmåne av Jo Nesbø

Siste podkast: Hører ikke på podkast

Siste film eller serie: Husker ikke, kanskje PAW Patrol med barnebarn