Den nye steinalderen
Tuva Rooth og Ole Terje Letmolie vil lære Norge å gjenbruke stein. NOMAS skal spare miljøet og skape en god forretning på det.
Massehåndtering. Det er ikke et ord som føles veldig nært hverdagen til de fleste av oss. Men det er mye nærmere enn vi tror. Det er asfalten vi tråkker på, det er grunnen under skinnene toget kjører på og det er fundamentet for bygningene vi jobber og bor i. Lastebillass på lastebillass med stein, pukk og grus som må fraktes ut og fraktes inn der det bygges veier, bruer, togskinner og nye hus. NOMAS gjør tre ting: Selger stein, gir råd om gjenvinning og ikke minst: gjenvinner for videresalg.
Den kildesorteringen du og jeg driver med ved kjøkkenbenken blir småtterier sammenlignet med den kildesorteringen Tuva Rooth og NOMAS er i gang med på Ryghkollen utenfor Drammen: De tar imot og renser stein, pukk, grus og masser fra byggeområder. De sorterer dem, vasker dem og sender dem ut på markedet igjen, til bruk i nye byggeprosjekter i nærområdet. Ingen lastebilplan skal gå tomme på veiene. De vil gjenbruke mer stein, rett og slett. Og de kan gi andre råd om hvordan de kan håndtere masser smartere på byggeplassene over hele landet.
«Stein er en begrenset ressurs», sier bergingeniør Tuva Gravbråten Rooth med ettertrykk.
Det er mye stein i Norge. Vi er rett og slett litt bortskjemte. Men selv i Norge kan det bli mangel på stein. Den aller beste steinen, den som egner seg i asfalten på en høyhastighetsvei, for eksempel. Den beste steinen er ikke en evig ressurs, og spesielt nær de store byene blir det færre og færre gode steinuttak ettersom byene eser ut.
«Vi må passe på at vi ikke bruker opp de gode ressursene», sier Tuva.
Du har sikkert kjørt forbi grusuttaket på Ryghkollen. Kanskje har du sett betongfabrikken som ligger til høyre og noen av de store lastebilene som kjører inn og ut. Om ti til femten år kan hele dette området som ligger bare en kilometer fra Mjøndalen sentrum se ganske annerledes ut. Nærheten til de store utbyggingene på vestsiden av Oslo og jernbanesporene som ligger rett nedenfor gir muligheter. Eierne av NOMAS har, sammen med andre grunneiere, store planer. De vil utvikle dette området, 500-600 mål, lage plass til mange flere bedrifter, sykkelvei og få på plass et nytt kryss på E134 som leder trafikken bort fra boligområdene. Men først og fremst, aller helst så fort som mulig, vil NOMAS starte opp sitt nye, lukkede gjenvinningsanlegg for stein, grus, sand og jord til 100 millioner kroner. Det står snart klart i øvre del av grusryggen. Når det er klart og tillatelser er på plass kan de komme i gang med Norsk Massehåndtering AS’ store prosjekt for alvor: Pushe standardene i bransjen og sørge for at Norge gjenbruker mer masse og planlegger store utbygginger mye smartere enn i dag.
Vil pushe standardene
Eierne bak NOMAS, Infra Group AS, er en av Norges største anleggsentreprenører. De har masse erfaring med masse. Daglig leder i NOMAS, Ole Terje Letmolie, har i sine 20 år som medarbeider i Isachsen flyttet på en del tonn stein, pukk, grus og jord. De fleste store entreprenører tenker miljø uten å prate om det. Det er økonomisk smart. Men når NOMAS nå skal rådgi andre, lage nye produkter av gjenbruksstein og overbevise myndighetene og byggebransjen om at det er trygt å bruke det, trengte de noe mer enn den praktiske erfaringen:
«Hvis vi skulle lykkes med planene våre, måtte vi ha den kompetansen Tuva har», sier daglig leder i NOMAS, Ole Terje Letmolie.
Da Ole Terje & co hørte at en bergingeniør i Trondheim vurderte å flytte til Østlandet, kastet de seg raskt på. Bergingeniører er mangelvare i Norge. Den gangen Tuva valgte mineralproduksjon på NTNU (tidl. NTH), var det fag som petroleum og marinteknologi som var de hotteste. Ikke like mange valgte å bli sivilingeniører innen mineralproduksjon. Kanskje var det oppveksten nær gruvene på Konnerud, som gjorde det. Tuva vet ikke hvorfor, men hun har alltid hatt en dragning mot landskap og de unike, naturskapte «byggverkene» som omgir oss.
«Når du jobber som gruveingeniør, får du ta del i store, store prosjekter. Du får se helheten. Det handler om vann, miljø, bebyggelser, naboer, hvordan vi planlegger samfunnet mer enn 100 år frem i tid, det store bildet», sier Tuva, som lett snakker seg varm om faget sitt.
«Folk tenker ikke over det, men alt har opphav i mineraler og stein. Playstation. Sminke. Vår moderne sivilisasjon er avhengig av mineraler, og Norge har så mye av det.»
Bransjen skriker etter folk, så hun trenger ikke være redd for å bli arbeidsledig med det første. Hun har jobbet flere år i direktoratet for mineralforvaltning i Trondheim. Nå i NOMAS, får hun koblet faget sitt, og lidenskapen sin, på forretning og utvikling.
Med Tuva på laget kan NOMAS ta fatt på den virkelig store oppgaven. Flytte standardene i bransjen, gjennom både gjenvinning og rådgivning. I laboratoriet på Ryghkollen har de fått med seg den svenske giganten PEAB på laget. I lab’en analyseres steinkvaliteten. Hvis kvalitetskravene i for eksempel håndbøkene til Statens vegvesen skal utfordres, må NOMAS ha kontroll på gjenbruksproduktene de skal produsere.
«Det er derfor vi har laboratorium. Vi må dokumentere kvaliteten på den varen vi selger. Dette er et marked som må jobbes med. Vi må gjøre kundene trygge på at gjenbruk er kvalitet. Det blir en omstilling for alle», sier Ole Terje.
Hvis det blir som NOMAS både tror og vil, kommer utbyggerne i fremtiden til å bli langt flinkere til å planlegge smart ute på byggeplassene. Det vil bli tatt ut langt mindre jomfruelige mineralressurser i norske masseuttak og det vil kjøre færre lastebiler på veiene med sand, pukk og grus på lasteplanet. Tomme lasteplan skal vi helst ikke se.
Ole Terje er ikke i tvil:
«Krava kommer!»
De store utbyggingsprosjektene må føre miljøregnskap. De må planlegge smartere enn før. Med tiden vil det stilles større krav om gjenbruksmasser inn i prosjektene. Der det er mulig.
«Det er riktig av hensyn til miljøet. Og så er det et lurt økonomisk spill for den som får det til! Det er vinn-vinn», slår Ole T Letmolie fast.
Trenger en ny vei
NOMAS har solide eiere i ryggen. Det trenger de. Å planlegge ny industri og utvikle store arealer er en tålmodighetsprøve. NOMAS er godt i gang. Men for at de skal komme i gang med den virkelig store reisen de har begitt seg utpå, trenger de tommelen opp fra myndighetene på flere plan. De trenger tommel opp for den store områdeplanen, de trenger tommel opp for lukket vaskeanlegg og ikke minst: De trenger en ny veiløsning.
«Det er mange pågående prosjekter i omløp. Vi har dårlig tid», sier Ole Terje.
Mens vi snakker, og mens tiden går, kjøres store mengder masse ut av byggeområdene, gjennom byer og boligområder, ut til deponier og legges ned i bakken. Mange av de massene kunne vært gjenbrukt.
«Vi har investert penger og vi er klare», sier Letmolie. Han legger til at planene på Ryghkollen passer som hånd i hanske, ikke bare med internasjonale krav om nullvekst og redusert transport, men med Drammens hårete ambisjon om å bli Norges grønneste kommune.
Den store planen, områdeplanen for hele det enorme området tar lang tid. Som så mange prosjekter i drammensområdet, hviler også NOMAS’ store planer på en vei. I løypa mellom statsforvalter, vegvesen, fylke og kommune, tar det tid å manøvrere.
«Del én av den store løsningen er en midlertidig vei. Vi står og stamper», sier Ole Terje.
Hundrevis av millioner kroner
I Bærum har kommunen inngått partnerskap med flere private og offentlige aktører og stiftet Bærum Ressursbank. Ressursbanken jobber for å øke gjenbruk av masser og minimere belastning på natur og nærområde. Med Ringeriksbanen, E16, E18, Fornebubanen og ny vannforsyning til Oslo på sine områder har kommunen fått kjenne på belastningen med store overskudd av masser de siste årene. Prosjektdirektør Tore Gulli og kollegene har regnet på hva det koster storsamfunnet å ikke kildesortere de store massene med stein, grus, sand og jord. Fra ressursbanken i Bærum, får NOMAS en solid støtteerklæring. Tore Gulli oppfordrer politikere i Drammen, Buskerud og nasjonalt til å gi NOMAS topp prioritet i saksbunken fremover:
«Det er snakk om store arealer, støv, støy, lastebiler og transport. Det er et høyt klimautslipp hvis man roter det bort. Og penger. Hundrevis av millioner kroner er tapt i vår region, Oslofjorden. Det kan jeg dokumentere», sier Gulli bestemt.
Det er stor interesse for massehåndtering akkurat nå. Det er flere aktører som er i gang rundt i Norges land, men MOMAS har alle muligheter til å lykkes, mener Tore Gulli:
«De har god timing – det er helt avgjørende i all kommersiell utvikling. De har mulighet til å begynne å forme bransjen nå. De har ressurssterke og kompetente eiere med lang bransjeerfaring, store arealer og et godt nettverk bak seg. Men jeg vil også utfordre dem: Bli best i klassen! Da må de tenke nytt. Det kan gi en fin ‘ketchup-effekt’. Det sier jeg på vegne av samfunnet.»
FAKTA:
Norsk Massehåndtering AS (NOMAS)
Stiftelsesår: 2020
Besøksadresse:
Drammensveien 143,
Mjøndalen
Forretning: Datterselskap av Infra Group, ekspert på bærekraftige totalløsninger og produkter innen stein, pukk og grus. Masseuttak på Ryghkollen i Drammen og Hoensmarka i Øvre Eiker.
Driftsinntekter 2021:
193 000 kroner
Resultat før skatt 2021:
-4 863 000 kroner
Kilde: nomas.no og proff.no
Drammensregionens Circular Valley:
Drammensregionen er fra før hovedsetet for flere innovative bedrifter som driver «kildesortering» i større og mindre skala. Her er de to største:
Lindum AS
Hovedkontor:
Lerpeveien 155, Drammen
Forretning: Produkter og tjenester knyttet til avfall. Behandler matavfall og avløpsslam. Produserer flis, biogass, jord, kompost og gjødsel samt fjernvarme. Har også en egen forsknings- og utviklingsavdeling. Eiet av Drammen kommune.
Stiftelsesår: 2001
Ansatte: 151
Driftsinntekter 2021:
534 988 000 kroner
Resultat før skatt 2021:
22 465 000 kroner
Kilde: lindum.no og proff.no
Hellik Teigen AS
Hovedkontor:
Loesmoveien 1, Hokksund.
Forretning: Gjenvinner cirka 250 000 tonn metall per år fordelt på 15 gjenvinningsanlegg over hele landet. Tar imot alle typer jern og metaller fra både privatpersoner og industri. Kan gjenvinne alt fra biler og PC’er til trafostasjoner og store skip. Heleid av familien Teigen.
Stiftelsesår: 1986
Ansatte: 115
Driftsinntekter 2021:
1 295 526 000 kroner
Resultat før skatt 2021:
115 221 000 kroner
Kilde: www.hellik-teigen.no og proff.no
