Julehilsen fra mulighetenes by

KRONIKK AV SVEIN-OVE PETTERSEN, STYRELEDER I NÆRINGSFORENINGEN I DRAMMENSREGIONEN

På novembers siste dag arrangerte vi i Næringsforeningen, sammen med fire bedrifter og Drammen kommune, en jobbmesse på Drammen Kulturhus. Jeg var ikke der. Det var rett og slett ikke plass til en nysgjerrig mann i full jobb og med pensjonisttilværelsen innen rekkevidde. «Drammen er Drømmen» var nemlig helt fulltegnet. Over hundre mennesker som var nysgjerrige på jobbtilbudene i Drammen innen teknologi, IT, revisjon og økonomi hadde meldt seg på for å høre 15 bedrifters treminutters pitch-er fra scenen.

Jeg er glad det ikke var plass til meg den dagen. Jeg er glad for at over 100 mennesker meldte seg på for å høre mer og møte noen av Drammens mest spennende bedrifter.

Mange av bedriftene i Drammensregionen trenger nemlig flere kloke hoder. De trenger at flere av dem som pendler ut av Drammen ser at de fins. De trenger at Drammen er en attraktiv by som tiltrekker seg nye, unge mennesker. 

Uro og potensial

Vi lever i en tid der mange akkurat nå kjenner på lommeboka at forutsetningene for vekst ikke er de beste. Ord som «krig», «klimakrise» og «dyrtid» er blitt en del av dagligtalen. Mange av våre medlemmer kjenner akkurat nå på en uro for fremtiden. Samtidig er det også mange bedrifter som går riktig godt. Hvis de skal vokse og oppfylle sitt potensial, trenger disse bedriftene flere kloke hoder.  

I vårt magasin driv løftet vi denne høsten frem spennende teknologi- og industribedrifter som har sine viktigste kunder langt fra Bragernes torg, men som skaper store verdier og ringvirkninger lokalt.

For eksempel ser den tradisjonsrike ingeniørbedriften Jason Engineering positivt på fremtiden. Store og viktige kompetansehus som Oso og Vipo går så det suser og har i 2023 satt flere nye tegnestifter på verdenskartet. Pixii, Norges raskest voksende teknologiselskap, etablerte seg på Strømsø i Drammen i år. I samme hus søker teknologene i Virinco flere folk. I Eiker har vi en solid sirkulærbedrift i Hellik Teigen som både går riktig godt og stadig vokser seg større. På Lierstranda har en ny og fremadstormende sirkulærbedrift etablert seg: Miljø Norge. De store rådgivermiljøene er i vekst her i byen. IT vokser. Det investeres stort på Drammen Havn. Store og viktige logistikkbedrifter som Mester Grønn og Asko tar i bruk ny teknologi og vokser i vår region. Noen nevnt, mange glemt. Jeg kunne fortsatt å ramse opp spennende bedrifter med stor fremtidstro.

Gunstig beliggenhet

Det at disse bedriftene etablerer seg og vokser her, er et sikkert tegn på at de også har tro på Drammensregionen. Felles for alle disse bedriftene som er i vekst, er at de trenger kompetanse. De trenger kloke hoder. De trenger ingeniører av alle typer, programmerere, revisorer og økonomer. Oppslutningen om «Drammen er Drømmen» i november, viser at det er mye engasjement, mange spennende jobber og stor interesse for å jobbe her dersom vi viser frem mulighetene.

Drammen har en svært gunstig beliggenhet for næringsetablering. I tillegg har vi et stort konkurransefortrinn:

En fullverdig by rett utenfor Oslo, med alle tilbud. Men, det er et men: Hvis Drammen skal klare å være et godt hjem for alle disse viktige bedriftene fremover, må det være mulig for dem å etablere seg og vokse her. Da må byen fungere. Folk og varer må kunne komme seg effektivt og sømløst til og fra Drammen og internt i regionen. Hverdagen må flyte. Det er disse selskapene opptatt av og det burde alle som er glade i Drammensregionen være opptatt av. Det er mye som er bra, men det er noe som mangler. Her er det bare å sitere Pixii-sjef Kenneth Bodahl i vårt medlemsmagasin driv i høst:
«Unge folk i dag har ikke førerkort en gang.»

Bodahl sendte samtidig en utfordring i retning av rådhuset:
«Det som mangler er at Drammen er tydelige på hva som skal trekke innbyggere hit. Det handler om boligbygging, innflytting og infrastruktur. Det er faktorer vi er opptatt av i området vi har etablert oss i. Vi kan etablere oss overalt, vi. Denne beliggenheten er ekstremt attraktiv fordi det er gangavstand til tog og buss. Det må det være», sier Kenneth. Hans kollega Ola Skar, la til:
«Ting må ligge i umiddelbar nærhet. Det gjelder ikke bare toget, men butikker og byliv. Vi må kunne tilby en urban livsstil utenfor Oslo. Det har Drammen, og det må det bygges videre på.»

Alt henger som kjent sammen med alt. Om vi skal få tak i alle de kloke hodene næringslivet trenger, må byen fungere.

Ønskelisten

Boligene må være der. Infrastrukturen må ligge til rette for at folk kan forflytte seg sømløst og effektivt omkring. Vi arbeider for at politiske ledere i alle våre kommuner, fylket inkludert, tar et ansvar for nettopp det. Her er årets ønskeliste fra styret i Næringsforeningen i Drammensregionen: 

• Flere innbyggere: Flere gode skattebetalere og flere kloke hoder.    
• En solid og langsiktig plan for infrastruktur og mobilitet: I dag er det altfor mye usikkerhet knyttet til fremtidige boligprosjekter og utvikling av næringsarealer som jo er en forutsetning for en bærekraftig vekst. Vi ønsker oss store grep og en avtale med staten, et spleiselag, der vi alle går sammen for å løse knuter og gjøre store grep for transport i regionen vår. Da får vi løst opp i alle innsigelsene som stopper oss og vi kommer i gang med en smart og fremtidsrettet bygging og utvikling av byen.
• En felles næringspolitikk. Vi har fire kommuner, men et bo- og arbeidsmarked og en stor mangel på næringsarealer. Vi ønsker oss en samlet politikk, en dør å banke på og en bevisst klyngetenking. Vi vil for all del unngå at fire kommuner konkurrerer om de samme bedriftene, men tvert imot hjelper dem å finne det beste hjemmet for deres virksomheter uavhengig av kommunegrenser.
• At alle gode krefter samler seg og går inn for å bygge opp under mulighetene det nye sykehuset og Helseparken gir oss. Det innebærer å få fart på etablering av alle relevante virksomheter på Brakerøya, som legevakt, utdanning mm.  

Om julenissens aller viktigste hjelpere i vår region, Kjell Arne Hermansen, Adrian Tollefsen, Kjetil Kivle og Tore Opdal Hansen, ikke rekker å få alt dette på plass til jul, kan vi godt vente et år. Da er Buskerud fylke oppe og går og Buskerudbenken rigger seg til valgmodus. Men da, i god tid før sykehuset åpner dørene for de første pasientene og snora til den nye bybrua skal klippes i 2025, vil vi gjerne se noen resultater.

God jul og godt nytt år i alle rådhus og i alle stuer!