Drammen er full

Da Drammen kommune i 2023 ba om innspill til ny arealplan, hadde Næringsforeningen, som representerer over 1000 bedrifter i flere kommuner, tre innspill. Et av dem handlet om areal: 

«Arealplanen må i større grad legge opp til gode plasseringer for arealkrevende næring i egen kommune. 

Drammen kommune har i dag en mangel på arealer til plasskrevende industri. Det er foreløpig slik at kommunene rundt Drammen kan tilby flere slike arealer enn det Drammen kan. Kort og effektiv transport samt nærhet til havn og jernbane er viktige konkurransefaktorer for denne typen næringsliv, spesielt med tanke på de grønne ambisjonene. Vi savner flere slike områder i den foreslåtte arealdelen. Dette vil ofte kreve en større satsing også på infrastruktur.»

Det samme innspillet kunne ha vært gitt til Drammen kommune hvert år de siste 15 årene, minst. Nå også til Lier kommune. Det er umulig å oppdrive næringsarealer i Drammen. Det er nesten umulig å oppdrive næringstomter i Drammensregionen. Det er fullt. 

«Etterspørselen er stor. Tilbudet er nesten ikke-eksisterende», sier Fredrik Haaning.

Næringsmegleren forteller at han jevnlig får henvendelser fra kunder som ser etter gode næringsarealer i Drammen. De fleste ønsker å kjøpe og utvikle selv. Attraktive næringstomter fins ikke i den kategorien. Prisene blir deretter. Næringsmegleren solgte akkurat en liten næringstomt i Lier til 4000 kroner per kvadratmeter.  

«Alt som er tilgjengelig ligger et godt stykke utenfor Drammen. Prisene blir uoppnåelige for lokalt næringsliv», slår han fast. 

Buskerud Næringsmegling er ikke alene om å slå fast potensialet for plasskrevende næring i regionen. Analyser fra Malling & co viser det samme. I 2022 gjorde Menon Economics, på oppdrag fra Dpend Eiendom, en analyse som konkluderte at Lier kommune ved å omdisponere et utvalg tomter til plasskrevende næring vil kunne legge et grunnlag for mellom 2200 og 2700 arbeidsplasser.

Haaning sukker høyt. Dette er en av hans kjepphester. Han har vært næringsmegler i Drammen i 25 år. Han har også vært Høyre-politiker i åtte år, men har i dag ingen politiske verv. Han mener det er fullt mulig – og helt nødvendig – å klare både god byutvikling og næringsutvikling som krever plass og infrastruktur. Hele regionen taper på at vi ikke klarer det.  

«Vi kunne fått mange flere bedrifter til å etablere seg i vår region, hvis vi hadde hatt de arealene», sier han.  

Det er næringsmeglerens oppfatning at andre kommuner og regioner har en helt annen holdning til de samme bedriftene. 

«Agder har vært frempå. I Vestfold har de vært veldig dyktige. I Lillestrøm er det et vanvittig trøkk. Nedover i Østfold, får du hornmusikk og blomster når du kommer til ordføreren og sier at du ønsker å etablere deg der. Det er en helt annen verden. Jeg har kunder som gir opp Drammen. Så reiser de til Moss og får fanfarer og flaggheising», sier Haaning oppgitt. 

Han synes det er en skjebnens ironi at Drammensregionen, som egentlig har alle fordeler med tanke på beliggenhet, taper til områder som ikke har den samme «intermodaliteten», altså kan flytte en vare mellom ulike transportmidler: båt, tog og bil.  

«Vi har en fordel som vi ikke utnytter. Vi har jernbane, havn, E18 og nærhet til Oslo, nærhet til Vestfold. Det er den miksen som gjør Drammensregionen så interessant. Transport er et viktig element, jeg tror ikke folk tenker over hvor viktig det er. Næring er som bolig. Det handler om beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet…»

Ikke velkomne

«Vi kan jo ikke se den grense under vann», sier Knut-Andreas Kran (bilde t.v.) og humrer. 

ASKO-direktøren siterer av og til den klassiske russiske u-båt kapteinen til Harald Heide Steen for å illustrere hvor irrelevante kommunegrenser er for en som driver næring. 

«Kommunegrensene ser ikke vi i hverdagen. For å være næringsvennlige, må kommunene tenke på tvers av kommunegrenser, de må tenke 15 år frem i tid og hele tiden jobbe med tilrettelegging av arealer. Hvis vi ikke får gjort noe med dette, havner vi i bakevja. Da får vi ikke vekst», sier Kran bestemt.

Direktøren i ASKO Oslofjord AS er også leder for Ressursgruppe Logistikk i Næringsforeningen. Logistikk-nettverket er en engasjert og kompetent gruppe som er talerør for industri- og logistikkbedriftene i regionen. Når gruppa arrangerer bedriftsbesøk, enten det er på Havna eller på Bamas nye produksjonslager på Tranby, blir det smekkfullt på en-to-tre. Drammen har mange viktige og dyktige logistikk-virksomheter. Men virksomhetene føler seg ikke alltid like velkomne her. 

I 2022 flyttet ASKO 150 ansatte fra Lierstranda til Hanekleiva etter å ha gitt opp Drammen kommune. I 2023 passerte virksomheten 400 ansatte. Allerede i 2019 tok Ramberg-Gruppen med seg 90 års historie, 90 ansatte og 400 millioner kroner i omsetning med seg til samme plass.

«Vi føler oss uønsket her», sa eier Bjørn Ramberg til Drammens Tidende den gang. 

«Det er synd at en så gammel bedrift flytter ut av Drammen, men i dagens kommune har vi rett og slett ikke arealer til arealkrevende virksomhet. Det får vi fra nyttår når vi slåss sammen med Svelvik og Nedre Eiker», svarte ordfører Tore Opdal Hansen. 

Fem år senere kan vi slå fast at ordførerens spådommer ikke slo til. Veiløsningene som skulle utløse arealer i Svelvik falt med Buskerudbypakke 2.

I Nedre Eiker stopper mangelen på vei utbyggingen av nye næringsarealer på Ryghkollen. 

«På kontorsiden har Drammen vært flinke. Når det gjelder behovet for mer arealkrevende næring har dessverre ikke kommunen gjort jobben sin», sier Kran. 

Han tenker da både på mangelen på arealer og veiløsningene, både i og rundt Drammen. 

ASKO-sjefen glemmer aldri den dagen i 2015 da han i et møte med Drammen kommune, og daværende ordfører, fikk beskjed om at Drammen verken hadde mulighet eller ønske om å finne plass til virksomheten han drev. Drammen ønsket å satse på areal-intensive kontorarbeidsplasser. ASKO ble riktignok pekt i retning av Hanekleiva i daværende nabokommune Sande, et alternativ de allerede hadde på blokka, men følelsen av å være uønsket satt i lenge. Antall dører du må banke på, antall kalde skuldre, elgtråkk, fredede orkideer og mangelen på løsninger og samarbeid kommunene mellom, kan være ødeleggende. Tid er penger. ASKO brukte 10 år på å få flyttet sin bedrift. Det er for lang tid. Drammenskommunene bør ha en felles overordnet plan, mener Knut-Andreas Kran. I stedet er det slik at Drammen driver med sitt og Lier med sitt. 

«Når det gjelder Lierstranda og Fjordbyen, har jeg inntrykk av at Lier og Drammen har lagt veldig mange egg i den kurven. Det er langt frem. De trafikale utfordringene er ikke løst og Statens vegvesen har nylig uttrykt bekymring for at det kan bli kaos på veiene rundt det nye sykehuset. Dette handler om arealplan, vei, NTP og tilrettelagte løsninger.» 

Næringsmegler Fredrik Haaning er dundrende enig.  

«Det er forferdelig synd at Lier og Drammen ikke er én kommune. Lier, Sande, Svelvik, Nedre Eiker og Drammen hadde vært en fantastisk flott kommune. Så ble det bare en sånn banan. Det er forferdelig trist», sukker han.

Han mener det er et politisk ansvar å løfte saken og at det er Drammen som må ta ansvar: 

«Det handler om tyngdekraft. Drammen er størst. Det er den kommunen som virkelig kjenner behovet for flere arbeidsplasser. Det er et ansvar som den politiske ledelsen i Drammen må ta. Ordføreren i Drammen bør være den drivende kraften», sier Haaning. 

Han kaster ballen freidig over til den salen han selv forlot som politiker etter forrige valg: 

«Hele kommunestyret er ansvarlig for at vi får en næringsutvikling med arbeidsplasser som matcher befolkningen»

Jobber til alle 

Fredrik Haaning har flere kjepphester på stallen. En av dem handler om sammenhengen mellom industri og sysselsetting:

«Vi er en region som har mange mennesker med lav utdannelse. Hvis vi skal ha jobb og ikke bare gå på Nav, må vi sørge for at vi har arbeidsplasser som ikke er fullstendig feilmatchet med befolkningen», sier han. 

Han mener at det gjør denne delen av arealpolitikken dobbelt viktig. Knut-Andreas Kran har også det argumentet på sin liste over gode grunner til å finne plass til arealkrevende næring: ASKO er et eksempel på en bedrift som kan tilby jobber i mange kategorier.  

«Vi tilbyr arbeid til folk i alle aldre», sier Knut-Andreas. 

«I dag trenger du ikke være en 1.90 høy og atletisk mann for å jobbe på lager eller som sjåfør. Vi har mange gode verktøy. Roboter og trucker tar seg av de tyngste løftene», forklarer han.  

ASKO er fortsatt en regional kraft. For Holmestrand kommune er de en superkraft. I år er de nominert til årets bedrift i Holmestrand.

De fant, etter 10 år, sitt hjem i Hanekleiva i det som den gang het Sande kommune. Etter å ha slitt med et elgtråkk i Lier og kjent på et stadig økende behov for kvadratmeter, møtte de en kommune og en ordfører i Sande som var veldig på. I Hanekleiva har ASKO etablert Norges mest moderne logistikksenter. Her er roboter, avanserte logistikk-

løsninger, en bilpark som snart er utslippsfri og autonome båter som en del av løsningen. Industri og logistikk er ikke hva det en gang var: 

«Hvis du vil ligge foran i det grønne skiftet, jobber du her», sier Knut-Andreas Kran.    

Løsningen

I Hanekleiva er det fortsatt noen arealer til leie. Men skal du kjøpe i Drammensregionen, må du lenger unna. Det fins fortsatt ikke en dør inn. Kommunegrensene får verken Fredrik Haaning eller Knut-Andreas Kran gjort noe med. Men de mener begge at det fortsatt er mulig å endre situasjonen.

Fredrik Haaning har svaret:

«Næringsarealene må ligge langs de store veiene, primært E18 og E134. Du kan si at E18 er 100 prosent. E134 er 50 prosent. E18 er dit nesten alle vil: Lierskogen og Lier. E18 er driveren» 

Hvis vi skal utnytte det, må det gjøres to grep, mener Fredrik:   

«Lier kommune må frigjøre skogsarealer langs E18 til næringsutvikling, Drammen må gjøre det samme, Kolumbi-egg nummer én her er Svelvikveien. Hvis vi bygger en ny Svelvikvei som den er planlagt, har vi mulighet til å frigjøre skogsarealer få minutters kjøring fra E18. Gjør vi det, vil det bli en sinnssyk suksess. Det hadde også utløst mulighetene for delbetaling av veien. Høna og egget samtidig», slår Fredrik fast. 

Men det krever altså nedbygging av natur. Ikke dyrket mark, det har ikke næringsmegleren noen tro på at kommer til å skje fremover. Den tiden er over. 

«Men hvis det politisk besluttes at vi ikke kan gjøre noe med skog, kan vi glemme det», sier Fredrik. Han vet at han banner i noens kirke når han sier det han sier. Han har også fått med seg Oppsynsmannen på TV og at andre regioner i Norge, blant annet den svært næringsvennlige Kristiansand-regionen, nå får på pukkelen for å ha påført samfunnet store naturtap.

«Hvis all skog også skal vernes, da kan vi stoppe. Da er det ikke noen fremtid for næringsutvikling i vårt område», sier Haaning. 

Næringsmegleren mener vi mangler evnen til å tenke miljø i et større perspektiv. Når bedrifter som egentlig burde ligge langs E18 etablerer seg nærmere Kongsberg, øker transporten på veiene og miljø-kostnaden med den.

Menon-rapporten fra 2022 peker på det samme: Selv om du tar med nedbygd skog i regnestykket, vil det å tilgjengeliggjøre nærings-arealer i Lier spare samfunnet for et stort antall kjøretimer og betydelige CO2-utslipp.

«Hvis vi ikke ser på totalen … Noen mener vi ikke trenger noen utvikling i det hele tatt. Det er realt nok det. Men er det fornuftig? Er det klokt», spør Fredrik Haaning.  

ASKO-direktør Knut-Andreas Kran oppfordrer også politikerne til å zoome ut:  

«Drammenskommunene må forstå at dette er en regionkamp og ikke en kommunekamp! Det er ikke Drammen mot Lier. Det er Drammensregionen mot Hønefoss-regionen. Eller mot Lillestrøm og nedre Romerike, for den saks skyld!»

Han legger til:

«Vi trenger tøffe politikere. Vi trenger en motor.»

Dette svarer ordførerne:  

Hva vil du gjøre for å legge bedre til rette for plasskrevende næringsliv i din kommune?

Kjetil Kivle, ordfører i Lier (H) (Bilde t.v.) :

«Lier skal være en attraktiv kommune for næringslivet, og vi skal også tilby arealer til mer plasskrevende næringsliv.  Vi har flere prosjekter på gang i kommunen som vil legge til rette for dette, men ser at behovet er enda større. Dette skyldes i stor grad at Lier har en sentral og attraktiv beliggenhet på E18-aksen Oslo-Drammen.  Jeg mener at samarbeid med næringslivet er helt klart det viktigste grepet, både for å øke felles forståelse, men også for å gjøre prosessen frem til ferdig bygg enklere og mer forutsigbar. Både for kommune og næringsliv er forutsigbarhet svært viktig, og der må vi jobbe for å bli stadig bedre. Så vil jeg også utfordre næringslivet til å se på potensialet i eksisterende næringsarealer og dermed utnytte ‘grå arealer’ på en bedre måte med fortetting og nye energieffektive bygg.» 

Kjell Arne Hermansen, ordfører i Drammen (H) (Bilde t.v.) :

«Som ordfører er jeg svært opptatt av å skape gode rammebetingelser for næringslivet. Det handler om summen av flere faktorer, der tilgjengelige og egnede næringsarealer er en viktig del av helheten. Drammen har over tid hatt en bevisst satsing på knutepunktutvikling, og fortetting av bolig og egnet næring i og rundt sentrumsområdene. I tillegg må vi ha fokus på utvikling av nye næringsområder. Drammen kommune jobber for tiden med regulering av et nytt stort næringsområde på Ryghkollen.»

Hva tenker du om at næringslivet savner en felles plan for Drammen og Lier når det gjelder denne typen næringsliv?

Kjetil Kivle:

«Vi har startet arbeidet sammen med nabokommuner med å kartlegge næringsarealer, og det vil da også være naturlig å se på hvor og hvordan vi kan utvikle ulike typer næringsliv i kommunene våre. Dette innebærer også et godt samarbeid på tvers av kommunegrenser.»

Kjell Arne Hermansen:

«Jeg er enig i at fokuset først og fremst nå må rettes mot å unngå at arbeidsplasser forsvinner ut av regionen. Sammen med mine ordførerkolleger i Drammensregionen interkommunale politiske råd (Drammen, Lier, Holmestrand og Øvre Eiker), har vi derfor besluttet å igangsette et regionalt samarbeid slik at vi samlet i fremtiden kan tilby både nåværende og nye næringsaktører egnede arealer. Drammen kommune har et svært begrenset omfang av egen-eide arealer. Regulering av nye næringsarealer må derfor skje i tett samarbeid med private grunneiere. Tydeligere nasjonale føringer for å ivareta uberørt natur, tyder på at regulering av helt nye arealer gradvis vil bli vanskeligere. I tillegg til det nevnte regionale samarbeidet vil jeg derfor ta initiativ til en prosess der kommunen i samarbeid med Næringsforeningen inviterer relevante næringsaktører til et samarbeid for å finne og utvikle gode næringsarealer i Drammen.»