Lab-biff på menyen i Lier

Vi har teknologien som kan lage kjøtt uten å slakte et eneste dyr. På Matveien skal du få høre hvordan forskerne jobber for å gjøre din burger klimanøytral.

Vi har teknologien som kan lage kjøtt uten å slakte et eneste dyr. På Matveien skal du få høre hvordan forskerne jobber for å gjøre din burger klimanøytral.

Innen 2050 må vi skaffe nok proteiner til nesten 10 milliarder mennesker uten å ødelegge planeten. I Nofima jobber en gruppe forskere med å finne løsningen på hvordan vi skal klare det.

– Vi jobber blant annet med å fremstille proteiner uten å benytte dyr. Det betyr i praksis at vi allerede kan dyrke kjøtt og andre ingredienser uten å slakte et eneste dyr, sier Mona Elisabeth Pedersen.

Hun er seniorforsker i Nofima, og forsker blant annet på hvordan vi kan dyrke kjøtt og vev i laboratoriet fremfor å være avhengig av tradisjonell husdyrproduksjon. Vi møter henne sammen med hennes kollega, forsker Laura García Calvo. Mens Mona jobber mest med dyrking av kjøtt og vev, forsker Laura på hvordan små mikroorganismer, som gjær og bakterier, kan programmeres til å lage nyttige proteiner og ingredienser. Dette kan erstatte ting vi i dag får fra dyr, og samtidig bidra til bedre utnyttelse av matavfall og såkalte sidestrømmer fra industrien.

– Sidestrømmer er rester fra matproduksjon både innen animalsk og vegetabilsk produksjon, som f.eks. pressrester fra planter eller deler av dyret som ikke brukes til mat i dag, oppklarer Mona.

Teknologiene har eksistert en stund innen medisinske bruk, andre industrier og forskning, men det er først de siste ti årene at den har blitt benyttet aktivt til forskning på bærekraftig matproduksjon.

– For å dyrke kjøtt, henter vi ut såkalte animalske celler fra dyr. Dette kan eksempelvis være muskelceller. Disse dyrkes videre i et laboratorium, der de oppskaleres inne i en bioreaktor og som kan brukes videre frem til ulike typer kjøttprodukter, forklarer Mona.

– Det jeg jobber med, handler om å bruke mikroorganismer som små fabrikker i bioreaktorer. Her får vi dem til å produsere spesifikke stoffer, eksempelvis animalske proteiner som vi ellers får fra melk eller egg, legger Laura til.

Utviklingen avhenger av rammebetingelser og økonomi

Til tross for at løsningen allerede er her, er det fremdeles mye som må på plass før produktene kan havne hjemme på bordet hos norske forbrukere. Som så ofte ellers handler det primært om rammebetingelser og økonomi.

Åpenhet og kommunikasjon rundt utviklingen er avgjørende.”
Mona Elisabeth Pedersen

– Det er mange krav når det kommer til forsking. Før noe blir godkjent, må det testes ut over tid. Det er kostbart. I tillegg er vi avhengige av å kunne produsere dette i et langt større volum enn vi gjør per i dag, sier Laura.

– Samtidig er det viktig å presisere at vi ikke tror dette kommer til å erstatte alt kjøtt eller andre animalske proteiner i fremtiden, men heller fungere som et alternativ for å redusere trykket på annen type matproduksjon, sier Mona.

Nylig lanserte Klima- og miljødepartementet et nytt nasjonalt samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi, der de skriver at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen. Selv om den politiske innstillingen tilsynelatende er positiv i Norge, er det også land som er skeptiske til denne teknologien for matproduksjon, ifølge Mona.

Vi har et håp om å kunne se de første produktene i butikk i løpet av de neste fem-ti årene.
Laura García Calvo

– Vi er helt avhengige av EU, og dermed også andre land. Det er veldig varierende praksis ute og går. I Italia er det et utkast til lov om at de ikke skal gå inn i dette, mens Nederland er positive til å forske mer på dette. Vi tror åpenhet og kommunikasjon rundt utviklingen er avgjørende. Det er flere positive tegn som viser at vi er på rett vei. Mye av forskningen har beveget seg fra å være privat til å bli mer offentlig. I Norge ser vi også at Mattilsynet er veldig interesserte i hvordan de skal tilpasse seg dette, sier hun.

– Det er vanskelig å si hvordan fremtiden ser ut, men vi har et håp om å kunne se de første produktene i butikk i løpet av de neste fem til ti årene. Det er viktig for oss at Norge henger med, og har kompetanse på dette i tiden fremover. Den kompetansen bygger vi gjennom åpenhet, blant annet gjennom foredraget jeg skal holde på Matveien, sier Laura.