Dagens skattesystem har, slik vi ser det, to hovedutfordringer: Skattetrykket er for høyt og rammevilkårene for lite forutsigbare. Det gjør det vanskeligere å etablere og skalere bedrifter, samtidig som hyppige skatte- og avgiftsendringer skaper usikkerhet rundt langsiktige investeringer.
Vi berømmer derfor initiativet til et skatteforlik. Et bredt forlik over de politiske blokkene vil gi helt nødvendig forutsigbarhet. Samtidig må et forlik også innebære en vesentlig endring av dagens skattesystem. Det vil si at det samlede skattetrykket på næringslivet reduseres i så stort omfang at det faktisk gir incentiver til å etablere, drifte og utvikle virksomheter i Norge.
Særlig aktuelt for vår region
Konkurransedyktige rammevilkår er vesentlig for Drammensregionen. Vi har mange familieeide små og mellomstore bedrifter, en betydelig industri- og produksjonssektor og sterke miljøer innen transport og logistikk. For mange familieeide og mindre bedrifter er kapitalen bundet i virksomheten, og de har ikke samme tilgang til kapitalmarkedene som større, børsnoterte selskaper. Skal vi skape flere arbeidsplasser, tiltrekke oss nye innbyggere og legge til rette for videre vekst, er vi avhengige av at disse bedriftene investerer og utvikler seg her.
Vi stiller oss derfor bak uttalelsen fra fire av Skattekommisjonens medlemmer, som påpeker at Norge har en av de høyeste utbytteskattene i OECD-området, den høyeste selskapsskatten i Norden, og en særnorsk formuesskatt. Det er summen av denne eierbeskatningen som skaper utfordringer for norsk næringsliv.
Vårt høringsinnspill konsentrerer seg derfor om kapital- og eierbeskatningen, som er det området i kommisjonens rapport som betyr mest for våre medlemmer, og der Norge avviker mest fra OECD og våre naboland.
– Det overordnede målet for skattepolitikken må være at Norge og Drammensregionen får flere bedrifter som etableres, vokser og utvikles med norsk og lokalt eierskap, sier Rune Kjølstad, daglig leder i Næringsforeningen i Drammensregionen.
Dette er våre viktigste innspill:
- Formuesskatten: Bør avvikles. Hvis den videreføres, bør satsen ikke være høyere enn 0,25 prosent, med nullsats for arbeidende kapital.
- Utbytteskatten: Bør reduseres fra 37,8 prosent til rundt 25 prosent, på nivå med OECD-snittet.
- Exit-skatten: Bør avvikles, eller som minimum endres i tråd med Skattekommisjonens forslag. 12-årsregelen bør oppheves.
- Selskapsskatten: Dagens sats på 22 prosent kan videreføres dersom formuesskatten avvikles eller reduseres vesentlig. Norge må samtidig følge utviklingen i nabolandene.
- Fritaksmetoden: Bør videreføres uten innstramminger mot porteføljeinvesteringer.
- Gründere og vekstselskaper: Vilkårene for ansattopsjoner bør forbedres betydelig, slik at det blir mer attraktivt å etablere og bygge vekstselskaper i Norge.
- Moms: Den lave momssatsen for overnatting og persontransport bør ikke økes.
