Bragden i Hokksund 

– Det er en kjempebragd, sier Andreas Bjelland Eriksen. På en grå tirsdag i februar i år står klimaministeren på tre paller utenfor en svær, splitter ny industribygning i Hokksund og skryter uhemmet av Øvre Eiker kommune. Ordfører Adrian Tollefsen har nettopp åpnet Hokksund Renseanlegg. For ministeren og den lille fremmøtte forsamlingen, er det en stor dag. En enda større dag er det antakelig for torsken, ålegressengene, sjøfuglene og neste generasjon mennesker som skal leve rundt Oslofjorden. 

På grunn av teknologien og bassengene i det nye renseanlegget, tilføres elva mindre nitrogen etter at innbyggerne i Øvre Eiker har betalt cirka 360 millioner kroner for å rense avløpsvannet sitt for både fosfor og nitrogen i bassengene inne i den grå klossen som heter Hokksund Renseanlegg. Den mellomstore kommunen har i løpet av to år klart det som Kongsberg, Drammen, Lier, Tønsberg, Sarpsborg og Fredrikstad ennå ikke har klart, men som de har siste frist til 2032 med å få til: Å rense avløpsvannet sitt for nitrogen.  

Klimaministeren var ikke helt fornøyd med åpningstalen til ordfører Adrian Tollefsen denne februardagen: Ordføreren hadde ikke skrytt nok! Bjelland Eriksen mener det at Øvre Eiker har klart å bygge og ferdigstille det første nye nitrogenrenseanlegget i Norge på 20 år er en bragd:

– Det er en bragd at dere har levert det så raskt, en bragd at dere har politikere som tør å være med å ta ansvar, en administrasjon som følger opp når politikerne staker kurs og gode leverandører og prosjektledere som kan gjennomføre og levere på det oppdraget i tillegg. Den viljen dere har vist, som vi er her for å feire i dag, håper jeg mange andre kommuner merker seg. I tillegg, hvis flere følger etter og gjør som Øvre Eiker, så kommer vi til å klare å nå de målene vi har satt oss. Ta vare på Oslofjorden for eksempel, sørge for at den kommer til å være en rik og levende fjord for kommende generasjoner.  

Mens Moss, Fredrikstad og Lier synes avløpslivet er både dyrt og urettferdig, får Øvre Eiker massiv ros av klimaminister Andreas Bjelland Eriksen. Hva er det som gjør at det som virker som en uoverkommelig oppgave for alle de andre kommunene rundt Oslofjorden, har vært så enkelt for Øvre Eiker kommune?

Rett mann på rett plass

For å forstå hvordan Øvre Eiker ble torskens beste venn, må vi følge linjen fra det splitter nye renseanlegget i Hokksund, via de folkevalgte, administrasjonen og inn på kontoret til Kim Karlsen, tjenesteleder vann og avløp. Som VA-sjef i en mellomstor norsk kommune, har Kim Karlsen mildt sagt en mangfoldig hverdag. Han gjør alt fra å svare på telefoner fra innbyggere som lurer på hvor stoppekrana deres er, til å planlegge, bestille og kvalitetssikre et renseanlegg til 360 millioner kroner. Det er ikke så ofte Kim Karlsen blir avbildet i avisen:

– Vi er litt anonyme, eller innimellom kalt de ´hemmelige tjenestene´, tjenester folk ikke tenker over før det går gæren’t, sier Kim og smiler.

Kim har jobbet 15 år i Øvre Eiker kommune. Han er et resultat av et fremsynt samarbeid mellom kommunene i Drammensregionen, Godt Vann, og det som en gang i tiden het Høgskolen i Buskerud. Kommunene så at vanningeniørene i kommunene deres begynte å nå en høy alder og at det snart kom til å bli en alvorlig mangel på kunnskap. En industribachelor ble satt opp. Rett fra forsvaret kom sveiseren og vestfoldingen Kim Karlsen inn i bildet. Ingeniør-bachelor på vann og avløp hørtes bra ut. På en speed-date med firmaer innen vann og avløp i Drammensregionen ble det match med Øvre Eiker.

Kim Karlsen jobbet seg gjennom ingeniørstudiene og siden er vestfoldingen blitt i Øvre Eiker. Han kjenner kommunens vannrør, ledningsnett og rensekapasitet like godt som han kjenner havbunnen utenfor Verdens Ende på Tjøme, y der han vokste opp og tilbrakte mye tid både over og under vann. Han selv har registrert at livet i sjøen har endret seg dramatisk. I ungdomsårene kunne han kaste ut dreggen og få sei, tosk og lyr på kroken. Nå er det ikke fisk å få. Kanskje en makrell på sommeren. Når Kim dykker ned til de gamle vrakene utenfor Tjøme, er det mudder overalt. Havbunnen er som en kirkegård. 

Livet i Oslofjorden er en side av saken. EU-krav som er tatt inn i vannforskriften og gir strengere krav, er en annen. For en som kan aller mest om drift, og ikke veldig mye om å prosjektere og bygge renseanlegg eller ny renseteknologi, kjenner Kim Karlsen nye og strengere krav på kroppen.    

– Vi er i utgangspunktet ikke rigget for et sånt prosjekt på toppen av alt annet, sier Kim. 

Han tar derfor imot rosen fra klimaministeren på vegne av kommunen sin. Renseanlegget står der – og det virker. Prisen som har endt på rundt 360 millioner kroner, er godt under en tredel av det Kongsberg kommune har beregnet til sitt renseanlegget som nå er under bygging. 

Kim Karlsen har selv fire forklaringer på at Øvre Eiker allerede har iverksatt nitrogenrensing, og det til en relativt hyggelig pris: De tok beskjeden fra statsforvalter på alvor, hadde tillit til egne regnestykker, tillit fra de folkevalgte og sist, men ikke minst: Bruken av samspillsentreprise. 

1. Øvre Eiker tok statsforvalteren på alvor: 

Strengere rensekrav er ikke noe nytt. For ti år siden hadde Øvre Eiker stadige avvik og tilfredsstilte ikke sekundærrensekravet, rensing av organiskmateriale. Det var tydelig at noe måtte gjøres. I 2018 var Kim og kollegene hans i et møte hos statsforvalteren. Hun som jobbet der den gang, ga en klar beskjed: «Vi er lei av utredninger, vi vil se handling.» 

– Handling fremfor ord. Det tok vi med oss hjem til Øvre Eiker i 2018, sier Kim. De besluttet den gangen å gå inn for et nytt renseanlegg fremfor å lappe på det gamle. 

Kim synes det er en slags ironi i at Øvre Eiker nå får ros av staten for å ha handlet, samtidig som Miljødirektoratet fortsatt gir tilskudd til nye, store utredninger. Systemet oppmuntrer egentlig kommunene til å bruke mer tid og gå flere runder, mener han. 

– Det blir altfor mange utredninger, altfor mange utredninger som enten ikke blir noe av eller som ikke gir rask nok effekt i fjorden.

2. Øvre Eiker valgte å stole på sine egne regnestykker

Bransjen og staten anbefaler generelt kommunene om å gå sammen om å bygge større anlegg. Sammen med Lier, Drammen, tidligere Nedre Eiker og Svelvik kommuner, var Øvre Eiker lenge med på å se på en samlet løsning, en såkalt mulighetsstudie for et regionalt renseanlegg. I 2019 var Øvre Eiker med på oppløpssiden, på en såkalt konseptutvalgsutredning. Men Kim og kollegene var skeptiske. De følte seg ikke trygge på kostnadene. Det å skulle bekoste og legge ledninger i vann over så lange strekninger kom med mange usikkerhetsfaktorer: ekspropriering av eiendom og forholdet til annen infrastruktur som veier og jernbane. De følte seg også usikre på den fremtidige selskapsformen i dette interkommunale samarbeidet. Hvordan kom regningen til å fordeles? Hvordan ville kravet til avløpsvannet ØE sendte fra seg bli? 

– Det var mye usikkerhet. Vi regnet på det. Bare det å legge ledninger frem til Drammen ville koste oss dyrt, forklarer Kim.  

Administrasjonen la frem denne usikkerheten i en politisk sak og ba om en prinsipiell avklaring. 

– Vi anbefalte å bygge sjøl. Det ville gi oss forutsigbarhet og vi mente at det kunne bli rimeligere enn å bekoste ledningsnettet til å frakte avløpsvannet til Drammen, sier Kim.

– Vi gikk dermed på tvers av bransjens anbefalinger, konstaterer Kim Karlsen. 

3. Tillit fra de folkevalgte.  

Kim og kollegene valgte å informere de folkevalgte tidlig og svært grundig. 

– Vi informerte hyppig, sier Kim Karlsen og smiler litt når han tenker tilbake på alle møtene i rådhuset:  

– Det var noen ganger de sa: ‘Kommer du nå igjen!?’

Men den dagen den første, avgjørende beslutningen skulle tas, var det bred politisk enighet og tilslutning til administrasjonens forslag. Avdelingslederen opplevde at politikerne hadde høy grad av tillit og tiltro til de de tekniske tjenestene i eget hus.

«Så begynte nitrogenrensetoget å gå…», sier Kim. 

De starte med å planlegge et anlegg for sekundærensing til 70 millioner kroner. Men i 2018 så de at kravet om nitrogenrensing strammet seg til. Nitrogenrensing krever en annen og dyrere teknologi, større bassenger og dermed betydelig større arealer. Regningen vokste fra 70 millioner kroner til 330 millioner kroner. Kim måtte gå en ny runde i kommunestyret og spørre: «Skal vi ha nitrogenrensing?». Nok en gang svarte et samstemt kommunestyre ja. 

Øvre Eikers visjon er «Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker». For Kim Karlsen er det en visjon som faktisk kjennetegner de politiske prosessene i kommunen. Ordet ‘Sammen’ betyr noe og det betydde noe for dialogen som førte frem til renseanlegg:    

– Vi har stått rakrygget, side om side, sier Kim.  

4. Valg av samspill som entrepriseform. 

Hovedentreprise, generalentreprise og totalentreprise er de mest kjente entrepriseformene i bygg- og anleggsbransjen. Samspillsentreprise er mindre brukt. Også her har Øvre Eiker gått mot strømmen. En samspillsentreprise handler om tidlig involvering og samarbeid mellom byggherre, entreprenør og leverandører, og helst før byggherren har besluttet alle krav og spesifikasjoner. Kim Karlsen og Øvre Eiker hadde gode erfaringer med den formen fra før av. 

– Da kan du velge den du har mest tro på. Så prosjekterer vi løsningene sammen. Vi har konsulenter med, men det er en helt annen måte å bruke dem på, forklarer Kim. 

– Vi har sittet sammen rundt det samme bordet og stilt spørsmålene: Hvordan skal vi gjøre det? Alle har eierskap fra starten og mange problemer ble løst rundt bordet, før vi gikk i gang, sier Kim. 

Han erkjenner at arbeidsformen krever mer tid og involvering fra kommunens egne folk: 

«Jeg har måttet bruke en dag i uken på det her. Men vi er ikke i tvil om at dette er måten å gjøre det på», sier Kim.

Det er mulig

Akkurat nå er Kim Karlsen et hett navn i vann- og avløpsverdenen. Han er avbildet i Eikerbladet, i Byggbransjen og på sosiale medier. Hans erfaring er etterspurt på konferanser: 

– Vi traff bra på tid, vi traff bra på folka. Ja, vi traff på det meste, konkluderer Kim og legger til:

– Det var da også en forutsetning for videre utvikling av kommunen. 

Kim forstår at mange kommuner synes ansvaret som legges på deres skuldre er stort og at det kan stilles spørsmål ved effekten av investeringene. Han beregnet for eksempel at dersom alle innbyggere i Øvre Eiker slapp alt av avløp rett i elva, ville det utgjort to prosent av nitrogentilførselen til Drammenselva. Og enda mindre andel i Drammensfjorden, en fjord som er en terskelfjord til Oslofjorden.

– Men vi har råd til dette. Og når vi investerer i nytt anlegg og nitrogenrensing, får vi gjort en hel del andre ting bedre også, sier vann- og avløpslederen. 

– For Oslofjordens del kreves det at flere enn bare lille Øvre Eiker bidrar. Men Øvre Eiker har bevist en ting: Det er mulig å bygge et renseanlegg, slår Kim Karlsen fast.