Byutviklingssjefens 10 beste råd til Drammen

Hun bor på Danvik, men er byutviklingssjef på Lillestrøm. Byutviklerbrillene er alltid på. Her er hennes 10 beste råd til hjembyen.

Da Kari Ovesen Haugland valgte Drammen som sin nye hjemby i 2010, var det både som privatperson og som fagperson. Kari, mannen Knut og de to døtrene på seks og ni år kom til Drammen i «Ambitions»-perioden. I dobbel forstand. Donkeyboy bodde rett borti gata og stor-hiten «Ambitions» rullet og gikk på radio for andre sommeren på rad. Drammen var på alles lepper som den falne industribyen som hadde vokst seg til en vakker svane.

Det var jo derfor byutvikleren Kari Ovesen Haugland kom hit i utgangspunktet.

Familien hadde vokst ut av boligen på Søndre Nordstrand i Oslo. En halvtime utenfor Oslo-gryta kunne de få mer hus for pengene. Men de måtte bo nær en togstasjon så de kunne komme seg fort inn til byen og jobbene sine. Som fagperson ønsket Kari å bo i en «skikkelig by» med kvaliteter som en skikkelig by skal ha. Alle tilbud sentralt. Teater. Kulturliv. Parker. Byliv. Næringsliv. Idrettsanlegg. Da kom Drammen opp. Da Kari, den gang byutvikler i rådgivningsselskapet Rambøll, var på befaring langs elva på en byutviklingskonferanse i Elvebyen, ble hun overbevist.

«Da møtte jeg en ambisiøs ordfører som snakka klokt om byutvikling. Det var en energi og en stolthet her som tiltrakk meg», sier Kari.

Hun legger til:

«Det har dabba litt av nå.»

Tallene hun studerte på PC-skjermen sin mens hun ventet på oss, viser at det ikke bare er en følelse det at det har dabba litt av i Drammen. Lillestrøm, der hun jobber hver dag, har så mange innflyttere at de nesten ikke vet hvordan de skal få tatt imot alle sammen. Tonen er ganske mye mer offensiv: Politisk, i gangene på rådhuset, i media og i praten blant folk. Hun kan ikke peke på når endringen skjedde i hjembyen, men hun mener det var en gang før forrige valg. Kanskje det var da Buskerudbypakka ramlet sammen. Siden den gang har det vært mye intern strid og «nagging», sier Kari.

«Jeg savner at noen løfter blikket og sier: ‘Hva skal vi være?’»

Hun nikker mot rådhuset på andre siden av elva.

«Det er lite av det.»

Når det er sagt, mener Kari at Drammen egentlig er en heldig by.

«Det er så mye å bygge på her uansett», sier hun.

Etter å ha studert KOSTRA-tall (kommune-stat-rapportering) og hatt noen ukers betenkningstid, har hun funnet ti råd hun vil gi til de som styrer og steller i hjembyen akkurat nå. Her kommer de. Aldeles gratis. Fra en av Norges mest kunnskapsrike byutviklere til oss i drammensdistriktet.

1. Dyrk og bevar mangfoldet!

Drammen er en flerkulturell by. Hver tredje drammenser har innvandrerbakgrunn. I mange andre byer er det en utfordring, det blir snakket om som et problem. Sånn er det ikke her. Det virker som det fungerer. Det er noe unikt ved Drammen og det er en styrke. Datteren min er russ i år. Hennes russegruppe består av elever med alle typer bakgrunner og er fra hele distriktet. Dette mangfoldet tror jeg er unikt og det er en stor styrke for Drammen. Det bør vi både bevare og dyrke.

2. Ikke bygg i skogen!

Det er nok plass i den byggesonen vi har her sentrumsnært. Å bygge i skogen er ikke bra for klimaregnskapet og det er dessuten bilbasert utbygging. Jeg skjønner ikke hvorfor Drammen vil gjøre det.

3. Bilbasert er gammeldags

Unge, attraktive mennesker, de vi ønsker å tiltrekke oss og som kan gi oss de fremtidige skatteinntektene vi trenger, tiltrekkes ikke av bilbaserte samfunn. Antallet unge mennesker som velger å ta førerkort har over tid gått ned. Blant dem som nå nærmer seg 30-årene er det mange som ikke kjører bil. De trenger en by som legger til rette for dem. Alle tjener på det. Et eksempel på det ser vi i Oslo-området. Næringseiendommer rundt kollektivknutepunktene Lysaker og Skøyen stiger i verdi, mens eiendommene midt imellom er vanskeligere å omsette.

4. Husk på de eldre!

Vi blir eldre. En stadig større andel av oss blir eldre. Det koster samfunnet mye. Da må vi forebygge mest mulig. Vi vet at ensomhet og fysisk inaktivitet er utfordringer for denne gruppen. Da må vi bygge byer som legger til rette for dem. Etter hvert kommer flere i en alder hvor de ikke vil eller kan kjøre bil. Da må de kunne gå. Det handler både om behovet for å møte andre og behovet for fysisk aktivitet. Det er også byutvikling.

5. Hold ut!

Det er en beskjed til alle drammensere nå, i en periode der vi kan bli småsprø av byggingen som skjer i sentrum. Togene som ikke går så ofte som vi er vant med. Den nye brua. Det er bare to år til. Det skal vi klare, ikke sant? Da får vi ei ny, fin bru. Det kan bli en ny giv.

6. Ja, til bompenger!

Nå blir jeg litt politisk her, men dette er viktig. Jeg ser på Nasjonal Transportplan fremover. Bevilgninger til transport går ned. Hvis vi skal få til noe, må vi bidra sjøl. Vi kan ikke tro at vi som den eneste kommunen i landet skal få penger fra staten uten å betale noe sjøl. Det er mange ting kommunen har lyst på. Hvem skal betale for det? Skal vi gjøre noe med det, eller skal vi bare sovne? Fremkommelighet er viktig, det er blodårene i byen. Hva skal til for at vi skal forstå at vi må gjøre noe? Det må antakelig bli enda mer kø. Men vil vi egentlig det?

7. Vis at vi er en universitetsby!

Drammen er en universitetsby. Men universitetet er relativt usynlig her. Studenter er attraktive. Noen av dem slår seg til og med ned her. Drammen kan markedsføre seg enda sterkere som studentby og løfte frem alle de gode kreftene som finnes på universitetet her, synes jeg.

8. Stell godt med de store trærne!

Klimaet blir våtere, varmere og tørrere. I perioder er det forferdelig tørt, i andre perioder kommer det forferdelig mye regn. De siste årene har vi opplevd tørke på vinteren på mine gamle hjemtrakter, i Trøndelag. Nedover i Europa er tørke et reelt problem, det så jeg i Frankrike da jeg var på ferie i fjor. Både i Trøndelag og i Frankrike kan du se at de store trærne, de overlever alt. De regulerer temperaturen når det er varmt. Når det styrtregner og du får myr i hagen, er det fast og fint under de store trærne. Det er et enkelt råd, men det er også enkelt å glemme det. Vi må plante nye trær og ta vare på de gamle. De store trærne er viktige. Dessuten gir de trivsel og stemning i bygatene.

9. Drift og vedlikehold må opp på prioriteringslisten

Det er et litt kjipt råd, men det er så viktig. Den stoltheten vi føler for byen vår er knyttet til at vi viser at vi bryr oss om den. Forfall er stusselig og bryter ned stoltheten. Det er mye som er bra i Drammen, men vi kan bli enda flinkere. Et eksempel fra mitt nabolag er Drammens Museum. Der er det en og annen vegg som skulle hatt et malingstrøk …

Og helt til slutt:

10. Det holder ikke å være kongen i Buskerud!

Vi er en del av Oslo-regionen! Det blir gjerne fremstilt som en ulempe. «Vi er for nær Oslo», hører jeg ofte. Det er en forklaring eller en unnskyldning for at vi ikke får til ting. Men nærheten til Oslo er jo vårt fortrinn. Løft blikket! Det at vi har såpass mange naboer som jobber med det samme som oss, for eksempel når det gjelder byutvikling, er en fordel. Vi kan dele og lære. Vi er en del av det samme bolig- og arbeidsmarkedet som Oslo og de andre kommunene rundt hovedstaden. Jeg ser det på toget hver eneste morgen.

Vi må ta del i, og virkelig være en del av den regionen. De regionale samarbeidene jeg deltar i på vegne av Lillestrøm, det gamle strategiske regionale samarbeidet før Viken ble et fylke, der deltar Asker, Bærum, Ski, Ås, Lillestrøm og Jessheim. Ikke Drammen. Oslo og Akershus samarbeider også om en byvekstavtale. Der møter jeg jevnlig alle ordførerne, veidirektøren, sjefen for Jernbaneverket og statsråder. Felles for disse regionale møteplassene er at vi sitter og diskuterer saker som er like relevante for Drammen, men Drammen faller utenfor kartet.

I mitt hode er det som skjer i Oslo og kommunene rundt langt viktigere for Drammens utvikling enn Hallingdal, Numedal og Ringerike. Det er ikke logisk at Drammen skal vende seg den veien. Jeg vil oppfordre Drammen til å banke på den døra det står Oslo-regionen på. Hvis dere ikke slipper inn, må dere lage deres egen.

Det var 10 faglig funderte, velmente råd fra en dreven bytuvikler som kom hit på en nasjonal drammensbølge for 13 år siden. Fordi byen hadde satt seg klare mål og visste hvor den skulle.

Det er på tide på sette «Ambitions» på full guffe igjen.

Kari Ovesen Haugland

Alder: 49 år

Bor: På Danvik i Drammen

Sivil status: Gift med Knut,

to voksne døtre og en puddel

Utdannelse: Økonom og ingeniør med master i arealplanlegging fra NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet)

Stilling: Kommunalsjef for by- og stedsutvikling i Lillestrøm kommune siden januar 2022.