Julie Rønning Indrelid, Kristine Kleivi Sahlberg, Erland Skogli, Duy Tho Do, Erik Jakobsen, Pia Cecilie Bing-Jonsson, Sudhir Sharma, Gøril Bergh, Rune Kjølstad, Janne Buhaug, Karianne Braathen, Willy Holdahl

Drammensregionen tar grep for å bli Norges fremste test- og implementeringsdistrikt for helse

Ny omfattende analyse fra Menon Economics slår fast at Drammensregionen har unike forutsetninger for å bli en nasjonal problemløser innen helseinnovasjon, men at dette ikke vil skje uten tydelige prioriteringer og forpliktende samarbeid fremover.

29. MAI 2026

Pressemelding

Menon Economics har på oppdrag fra et bredt regionalt offentlig-privat partnerskap analysert helsesektoren i Drammensregionen og vurdert strategiske mulighetsrom fremover. Analysen ble torsdag morgen presentert av Erland Skogli og Erik W. Jakobsen fra Menon Economics for inviterte aktører fra næringsliv, kommuner, helseforetak og akademia i et frokostseminar ved Drammen sykehus.

Analysen tegner et tydelig bilde: kombinasjonen av det nye regionsykehuset på Brakerøya, Vestre Viken HFs dokumenterte innovasjonskraft, utviklingen av Drammen Helsepark og sterke teknologimiljøer i Kongsberg gir fortrinn få norske regioner kan matche. Likevel omsettes disse fortrinnene ikke i samlet effekt i dag.

– Regionen mangler ikke ideer eller initiativer. Det vi mangler, er evnen til å prioritere og koble innsatsen slik at det gir reelle resultater. Dette prosjektet løser noen av de flokene, sier Rune Kjølstad, leder i Næringsforeningen.

Analysen peker på flere nøkkelfunn:

  1. Et komprimert bilde av helsetjenestens utfordringer: Drammensregionen representerer et konsentrert bilde av de utfordringene helsesektoren står overfor. Løsninger som fungerer her, har høy overføringsverdi nasjonalt.
  2. En sterk klinisk innovasjonsmotor: Vestre Viken HF er regionens tydeligste kompetanse- og innovasjonsmotor, med dokumentert evne til å ta i bruk ny teknologi og delta i nasjonale pilotprosjekter.
  3. En helsenæring i vekst – men dominert av tjenester: Helsenæringen har hatt betydelig vekst, men utviklingen er i hovedsak drevet av private omsorgstjenester. Helseindustri er i liten grad til stede i regionen.
  4. Et betydelig fremtidig kompetansegap: Regionen vil mangle over 7 000 fagpersoner frem mot 2040. Dette krever økt produktivitet, teknologi og nye arbeidsformer – ikke bare økt rekruttering.
  5. Strukturell skjevhet i samarbeidet: Samarbeidet er i dag preget av at offentlig–offentlig-relasjoner dominerer, mens privat sektor i begrenset grad er integrert som strategisk partner.
  6. Manglende strategisk overbygning og koordinering: Regionen har mange initiativer, men mangler tydelig prioritering, koordinering og struktur. Resultatet er et fragmentert landskap med begrenset samlet effekt.

– Drammensregionen har et stort potensial innen helseindustrien, men mulighetsrommet må gripes nå. Skal vi lykkes, krever det tydelig forpliktelse, bedre samhandling og privat sektor som en reell partner. Det betyr også at vi må løfte blikket og se regionen under ett, sier Willy Holdahl, næringssjef i Drammen kommune.

Fra analyse til strategiske beslutninger

Samlet viser analysen et tydelig mønster: Drammensregionen har sterke forutsetninger for å lykkes, men mangler strukturer, prioriteringer og forpliktelse som kobler aktørene sammen i et fungerende system.

Resultatet er høy aktivitet, men begrenset samlet effekt og skalering. Det er ikke mangel på initiativer som er hovedutfordringen, men hvordan disse prioriteres, kobles og følges opp i praksis.

Styringsgruppen anbefaler å konsentrere det videre strategiarbeidet rundt to prioriterte satsingsområder:

Teknologidrevet helseinnovasjon – der Vestre Vikens kliniske behov kobles systematisk med næringslivets teknologikompetanse i regionen.

Brakerøya Living Lab – en nasjonal klinisk utprøvingsarena der nytt sykehus, testbed og helsebydel danner en integrert infrastruktur.

Samlet skal disse satsingene legge grunnlaget for et regionalt test- og implementeringsdistrikt.

– For oss handler dette også om fremtiden: hvordan vi utdanner og utvikler kompetanse i takt med behovene i helsetjenesten. En slik arena gjør det mulig å koble utdanning, forskning og praksis tettere sammen, og bidra til løsninger som både fungerer i regionen og har nasjonal og internasjonal verdi, sier Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Fremtidsbilde

Innen 2030 er ambisjonen at regionen skal ha etablert en anerkjent test- og utprøvingsarena på Brakerøya, dokumentert målbare forbedringer i pasientforløp og være nasjonalt anerkjent for gjennomføringskraft. Arbeidet videreføres nå i en fase 2, der konkrete prioriteringer, organisering og finansieringsmodell skal fastlegges.

Regionen har sterke forutsetninger, men må bli bedre til å prioritere, samarbeide og gjennomføre – sammen. Neste fase handler ikke om flere initiativer, men om beslutninger.

Kortversjon av rapporten: «Helsesatsing i Drammensregionen: Regional problemløser med nasjonale ambisjoner» – Menon Economics, mai 2026

Fullversjon av rapporten: «Helsesatsing i Drammensregionen: Regional problemløser med nasjonale ambisjoner» – Menon Economics, mai 2026

Om samarbeidet

Rapporten fra Menon Economics er finansiert av partnerskapet bestående av Buskerud fylkeskommune, kommunene Drammen og Kongsberg, Vestre Viken HF, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Næringsforeningen i Drammensregionen, NHO Geneo og Drammen Helsepark AS, med ytterligere bidrag fra Norlandia Health & Care Group, Eidos Eiendomsutvikling, B_VAR, Eneo, AG Eiendomsinvest AS og Sparebanken Øst.

Kontakt: Karianne Braathen, Næringspolitisk leder, Næringsforeningen i Drammensregionen  |  Tlf: 904 04 885  |  karianne.braathen@nfdr.no