En mykere overgang til arbeidslivet

Det er en økende bekymring knyttet til andelen unge som faller ut av både skole, studie, og arbeidsliv. Som elev i videregående skole og leder av ungdomsrådet har jeg et nært blikk på denne virkeligheten.

Å navigere i overgangen fra ungdom til voksenliv har alltid vært utfordrende.

Men i dagens samfunn virker det som om kravene bare øker. Høyt prestasjonspress, stress og en usikker fremtid er noe mange unge opplever som overveldende. I verste fall resulterer det i at man mister fotfestet.

Spørsmålet er hvordan vi kan snu denne utviklingen og sørge for at flere unge får muligheten til å fullføre utdanningen sin og etablere seg i arbeidslivet. 

Problemstillingen er kompleks, og krever derfor en forebyggende tilnærming. Skolene vil alltid spille en viktig rolle. Barneskolen til videregående skal være en arena for læring, faglig kompetanse, og personlig vekst. 13 års skolegang skal ruste elevene for fremtiden, men i dag opplever mange at fokuset på akademiske resultater overskygger andre viktige ferdigheter. For unge er det essensielt å vokse opp i et miljø som forbereder oss på å delta i samfunnet utenfor skoleportene som selvstendige og ressurssterke borgere. Verdien av akademiske ferdigheter svekkes, dersom man ikke har livserfaringen som gjør det mulig å anvende faglig kompetanse i praksis.

Det å lære hvordan man håndterer stress, forventninger og rutiner er avgjørende for å kunne lykkes i arbeidslivet.

Men det er ikke alltid at denne type opplæring er en naturlig del av oppveksten eller skolegangen. Det er ikke nok å ha teoretisk kunnskap, fordi unge må også utvikle ferdigheter som gjør dem i stand til å møte livets reelle utfordringer. Når man er rustet til å håndtere motgang blir man også dyktigere til å anvende sine akademiske ferdigheter i praksis, noe som er essensielt for å mestre arbeidslivet.

Måles og vurderes

Dagens unge vokser opp i en tid hvor det forventes at man skal prestere høyt på alle arenaer i livet. Vi skal gjøre det bra på skolen, være sosiale, ta vare på egen helse, finne oss en jobb, og i tillegg gjerne vite hvilken karriere vi vil satse på tidlig i livet. For mange kan det føles som at man blir målt og vurdert hele tiden. Dette konstante forventningspresset medfører at mange føler seg utilstrekkelige eller utbrente før de i det hele tatt har kommet i gang med arbeidslivet. I en hverdag hvor man føler at man ikke lever opp til forventingene, uansett hvor mye innsats man legger inn, vil motivasjonen svekkes og det vil tære på psyken. Psykiske utfordringer er også en sentral årsak til at unge faller ut av studie- og arbeidsliv. Menneskers utholdenhet, viljestyrke og resiliens går hånd i hånd med det som skjer inne i hodet. 

For å forebygge at kommende generasjoner av unge faller ut av studie- og arbeidsliv, kreves det et kollektivt ansvar fra både skolesystemet, arbeidslivet og de unge selv. Skolen må i større grad supplere undervisningen med ferdigheter som gjør elevene i stand til å mestre livets utfordringer. Arbeidsgivere på sin side bør tilrettelegge for en mykere overgang inn i arbeidslivet, der det er rom for læring og tilpasning. Mentorskap, opplæring og støtteordninger kan gjøre at flere unge blir trygge på egne evner. Den viktigste bidragsyteren i denne prosessen er uten tvil, den unge selv. Som ung må vi være villige til å ta initiativ for å utvikle oss og ta ansvar for egen fremtid. Frivillig arbeid og deltidsjobber gir verdifull erfaring og gjør at du kan bygge selvtillit og kompetanse, før du kaster deg ut i fulltidsarbeid. Unge må lære å balansere presentasjonspresset med realistiske forventinger, og anerkjenne at det er greit å ikke alltid lykkes på første forsøk.

Å tåle motgang og være i stand til å reise seg etter man møter utfordringer er en nøkkelkompetanse for å lykkes – både i studieliv, arbeidsliv og ikke minst: i livet generelt. 

Solid ballast

Når det blir min tur til å etablere meg i studie-, og arbeidslivet, forventer jeg et miljø som gir muligheter for vekst og læring, hvor det er rom for å prøve, feile og bli bedre. Samtidig, ser jeg for meg et arbeidsliv som stiller høye krav fra første dag – en virkelighet som kan være skremmende for mange unge. Realiteten er at voksenlivet med studier og arbeid er tøft. Man møter motstand, man møter bekymring og usikkerhet.

Det er det som bygger oss som individer, gjør oss motstandsdyktige, og bryter ned idealet om at man alltid må prestere på toppnivå. 

Avslutningsvis vil jeg si at veien til arbeidslivet er en utfordring, men ikke en umulig oppgave. Med en solid ballast fra skolen, forståelse og støtte fra arbeidsgivere og en bevisst innsats fra individet, vil flere unge kunne finne sin plass og rolle i arbeid. Det handler om å balansere kravene med mulighetene. En kombinasjon av disse faktorene vil bidra til å gjøre overgangen til voksenlivet litt mykere.