Engasjement. «Dermed basta!»
Kaja Elise startet sin første innsamlingsaksjon som niåring og skrev brev til kommunen som tiåring. Som 16-åring kritiserte hun Sylvi Listhaugs innvandringspolitikk i Dagbladet – og ble hetset av Vigrid.
Folk med driv
I denne serien viser vi frem mangfoldet av folk og karrieremuligheter i regionen vår. Her får du møte de nye drivkreftene.
Navn: Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren
Alder: 25
Stilling: Statsviter og politiker. Sitter i fylkestinget og kommunestyret, og medlem av internasjonalt utvalg i SV.
Jobber i: Buskerud
Bor: Røren, Hokksund
Hva jobber du med?
For øyeblikket søker jeg jobb, samtidig som jeg er inne i min andre periode i kommunestyret, hvor jeg er medlem av oppvekstutvalget. Her jobber jeg med alt fra budsjettprosesser til saksbehandlinger. I tillegg er jeg frivillig i Kirkens Bymisjon, der jeg deltar i et tilbud som heter Friminuttet – et ettermiddagstilbud for barn som får leksehjelp og deltar i ulike aktiviteter.
Hva er det som driver deg?
Jeg tror ikke jeg kunne latt være å engasjere meg. Jeg drives av å bidra til endring og rettferdighet, særlig innenfor det som omhandler menneskerettigheter, solidaritet og naturvern. Mitt engasjement for medmenneskelighet, menneskeverd og nestekjærlighet kommer også av at jeg er kristen, og i kristendommen er dette verdier det er viktig å kjempe for.
Jeg lagde min første innsamlingsaksjon da jeg var ni år. Da solgte jeg kaker utenfor matbutikken til inntekt for jordskjelvofre på Haiti. Året etter skrev jeg et brev til kommunen, der jeg protesterte mot veibygging i nabolaget vårt. Jeg avsluttet brevet med å skrive «dermed basta!». Så jeg har alltid hatt et politisk engasjement, men det var vel i 2015 at det virkelig tok av. Som følge av den tragiske flyktningkrisen engasjerte jeg meg ved å skrive i Drammens Tidende, og meldte meg samtidig inn i Sosialistisk Ungdom. Derfra ble det naturlig å bli medlem i SV, ettersom det er et parti som har de samme verdiene som meg.
Hvor ser du deg selv om ti år?
Da håper jeg at jeg jobber internasjonalt med menneskerettighetsarbeid. Gjerne knyttet til barns rettigheter, fred og nedrustning. Da jeg studerte statsvitenskap, fordypet jeg meg i folkerett. I masteroppgaven skrev jeg om barnesoldater i Kongo, der jeg så nærmere på hvorvidt den internasjonale straffedomstolens involvering har hatt noen påvirkning på menneskerettighetsbruddene. Min konklusjon ble at den har hatt liten eller ingen effekt. Det er lett å bli oppgitt over det, men for meg er det en motivasjon til å kjempe for at dette skal få større effekt i fremtiden.  
Hvordan kommer du deg på jobb?
Kjører bil.
Hva er det beste med å jobbe her?
At vi er en engasjert region der mange bryr seg og er opptatt av samfunnsspørsmål. Både de som er politisk engasjert og de som ikke er det. 
Hvem inspirer deg mest i regionen vår?
Det er mange, men hvis jeg skal trekke frem én vil jeg nevne Svein Ludvig Larsen fra Øvre Eiker. Han var med på å starte en folkebevegelse som heter Øvre Eiker viser ansikt. Den ble startet for å vise motstand mot nynazismen som kom til Øvre Eiker for 30 år siden. 
Hvilket kulturtilbud bruker du mest her i regionen?
Jeg er veldig glad i å gå på restauranter og kafé. Særlig Baker Klausen på Buskerud Storsenter. Jeg er også glad i å gå på kino og dra i svømmehallen.
Hvor går du når du skal tømme hodet ditt?
Enten trener jeg, eller så drar jeg til svømmehallen i Krokstadelva.
Hva er du mest stolt av å ha gjennomført?
Jeg er mest stolt av å ha opprettholdt engasjementet mitt, til tross for at det har kostet. Jeg har fått veldig mye hets fordi jeg har ytret meg. Da jeg var 16 år skrev jeg et åpent brev i Dagbladet, der jeg kritiserte daværende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug for å føre den strengeste innvandringspolitikken noensinne. Som følge av det ble jeg hengt ut på Vigrids Facebook-side. Jeg fikk også truende og ubehagelige tekstmeldinger. Jeg hadde tett kontakt med politiet i denne perioden. Samtidig som alt dette skjedde, dro jeg på ferie til Kreta. Før jeg gikk på flyet, ble jeg ringt opp av ulike aviser, og dagen etter så jeg meg selv på forsiden av Dagbladet på Kreta. Jeg ble også invitert inn til NRK der jeg leste opp noen av kommentarene jeg hadde fått. Mange ville kanskje blitt skremt vekk av denne opplevelsen, men jeg kommer aldri til å slutte å ytre meg – uansett hvor mye motstand jeg møter.
Du er diktator i Drammensregionen for en dag og får gjennomført en sak du brenner for. Hva velger du?
Da ville jeg utrydda all fattigdom.
Du skal overbevise en venn om å flytte til Drammensregionen i morgen, hva er ditt beste argument?
At vi er en fin region med hyggelige mennesker, som har mange gode tilbud.
… og hvilket argument skulle du ønske at du hadde?
At vi hadde et bedre kollektivtilbud.
 
                            

