Hjelper kreftpasienter til et lengre liv

Hvert år får Vestre Viken helseforetak 3500 nye kreftpasienter. Stadig flere av disse kan leve gode liv. «Årets onkolog i 2021», Odd Terje Brustugun er lederen for kreftforskningsgruppa på Drammen sykehus: InPaCT. Gruppa er særlig gode på lungekreft og brystkreft og er med på å påvirke måten disse kreftformene behandles på. 

Da Odd Terje begynte ved kreftseksjonen på Drammen sykehus i 2016, jobbet det 15 ansatte ved avdelingen. I 2025, med nytt Senter for stråleterapi på Brakerøya i folden, runder de 60 ansatte. Med stråleterapien overtar de en helt ny bit fra Oslo. 

«Vi skal stråle for hele Vestre Viken», sier Odd Terje.

Om retningen Odd Terje har valgt: 

Odd Terje er, som etternavnet antyder, opprinnelig fra Hallingdal. Etter studier i Bergen og fordypning i kreftbiologi på Radiumhospitalet, vendte han «hjem» til Buskerud i 2016. Oppdraget med å sette i gang forskning ved Drammen sykehus lokket. 

«Å være 100 prosent kreftlege, å bare møte pasienter, er en tung jobb. Personlig synes jeg det er fint å kombinere pasientkontakt med forskning. I tillegg er det en fin måte å holde seg ‘afloat’ på, å være nær fronten i faget», sier han.

For Odd Terje er det en stor motivasjon å se at pasienter lever lenger enn før og kan leve gode liv. På onkologis avdeling kan han se at den kunnskapen han og kollegene er med på å skaffe til veie, faktisk får stor betydning.   

«En kreftdiagnose er ofte alvorlig. Det er en trist sykdom. Men det er et høyt antall pasienter som lever godt med sin sykdom», sier han.

Dette forskes det på akkurat nå: 

Under InPaCT og Odd Terje pågår det akkurat nå 20 forskjellige kliniske studier. Sju av legene på avdelingen driver aktivt med forskning. Forskningen følger to hovedspor. Det ene handler om immunterapi, en behandlingsform som fortsatt er relativt ny. Noen har svært god nytte av den, andre har det ikke. Ved immunterapi er det ditt eget immunforsvar som tar knekken på kreften. Ulempen er at immunforsvaret kan overdrive, bivirkningene kan bli store. Immunterapien fikk sitt gjennombrudd i 2015. Det har skjedd mye siden den gang og vi står foran enda flere forbedringer i årene som kommer. 

Det andre hovedsporet for forskningen under Odd Terje er målrettet behandling, en molekylær kartlegging av en kreftsvulst. En persontilpasset kreftbehandling, om du vil. 

«Man kan si at vi prøver å finne nøkkelen til nøkkelhullet», forklarer Odd Terje.

Den ene tunge studien som foregår akkurat nå, ser på behandlingen av pasienter som har lungekreft med spredning. Sammen med et oppstartsfirma knyttet til Radiumhospitalet, Ultimovacs, testes en kreftvaksine ut sammen med immunterapi. Tanken er at vaksinen, «Lungvac», skal forsterke effekten av immunterapien. Det vil ta 2-3 år før resultatene er klare. 

«Vi har sett lovende data fra andre studier», sier Odd Terje. Påkoblet denne studien undersøkes bakteriefloraen i pasientenes tarm opp mot effekten av immunterapien.

«Det er innovativt og nytt», sier Odd Terje. 

Et norsk oppstartsfirma som heter Bio-Me er involvert. Avføringsprøver og blodprøver hentes inn fra et stort antall pasienter over hele landet. Resultatene av denne studien kan forhåpentlig fortelle legene hvilke pasienter som har behov for ekstra behandling. 

Når det gjelder det andre hovedsporet for forskningen, det som går på persontilpasset behandling, er det lungekreftpasienter med tilbakefall og en spesiell type mutasjon i svulsten som deltar. Her får pasienten teste ut en ny, amerikansk-utviklet medisin.

«Dette preparatet er ikke tilgjengelig på noen annen måte», forklarer Odd Terje. 

Det kan forlenge livet til en spesiell gruppe pasienter. 

«Her er det ingen loddtrekning. Alle pasientene i studien får preparatet», forteller Odd Terje. Studien utføres i Danmark, Sverige og Norge, og styres fra Drammen. Om ett til to år, vil forskerne sitte på en del data som sier noe om hvem som har best nytte av preparatet. 

Studiene som gjøres sammen med legemiddelindustrien er viktige. De gir pasientene tilgang til legemidler de ellers aldri ville fått. De skaper også arbeidsplasser.

«Det skaper overskudd og utvikler forskningsmuligheter lokalt», sier Odd Terje.