Jakten på hjernens hemmeligheter

Marte Roa Syvertsen er den mest kjente forskeren ved Drammen sykehus utenfor sykehusveggene. Forskningssjefen brenner ikke bare for faget sitt, hun er også levende opptatt av formidling. Hun er forfatteren bak to populærvitenskapelige bøker «Menneskehjernen: farlig og fantastisk» og «Ungdomshjernen: vill og visjonær». Sistnevnte bok har hjulpet mang en tenåringsmor- og far å forstå atferden til sine egne tenåringsbarn og satt ungdomshjernen på dagsorden. Etter at Marte ga ut boka si har veldig mange nordmenn lært seg ordet «pannelapp», den delen foran i hjernen som regulerer atferd og følelser og som ikke er ferdig utviklet før vi er nærmere 25 år gamle. 

Det at Marte ble lege og forsker i Drammen, skyldes hennes tilknytning til distriktet. Hun er vokst opp i Hokksund i Øvre Eiker. Etter å ha studert i Italia og jobbet i Tyskland, slo hjemlengselen til. Marte tok med sin italienske ektemann hjem til Norge og etablerte seg i Solbergelva. Til glede for Drammen sykehus og norsk helsevesen. Forskningssjefens egen gruppe, VVKN, fikk akkurat forskningsgruppestatus før jul og er på mange måter i startgropen.

Om retningen Marte har valgt:

«Hjernen styrer alt vi holder på med. Allikevel er det veldig mye av det som skjer i hjernen vi ikke forstår».

Marte kan ikke tenke seg noe mer fascinerende å jobbe med enn hjerne. Tema nå er stress, å undersøke effekten av stress på hjernen gjennom MR-undersøkelser og EEG, altså målinger av hjernens elektriske aktivitet. Gjennom den nye forskningsgruppen er målet å gå enda dypere inn i hjernens mekanismer og funksjon.

Hva slags forskning pågår akkurat nå?

«Vi har to viktige ting i pipeline denne våren», forteller Marte.

Fra Drammen sykehus koordinerer Marte og kollegene en bred søknad om EU-midler. Hvis de får midler, skal de lede et team som strekker seg inn i Tyskland, Frankrike, Italia og Storbritannia. De søker om midler til å se nærmere på hva som skjer i hjernen når den blir utsatt for kortvarig og langvarig stress. Epilepsi er modellsykdom.

«Vi vet at folk med epilepsi får anfall av stress, men vi aner ikke hvorfor», forklarer Marte.

Samarbeidet omfatter et rottelaboratorium og MR-studier av barn i Tyskland, cortisol-studier i Frankrike og et hjerneteam i Italia. Her i Norge er det nettopp pasientene som er det viktigste bidraget inn i studien, alle pasientene som er samlet gjennom Martes tidligere prosjekt, EpilepsiNett. «Det er veldig morsomt. Hvis vi ikke får disse midlene, kommer vi til å fortsette å jobbe for å finne andre midler. Folka er der, ideen og infrastrukturen er der. Vi kommer ikke til å gi oss», sier Marte optimistisk.

Det andre aktive prosjektet i Martes gruppe kommer etter initiativ fra en gründer med tilknytning til NTNU og kan også komme i gang i 2025. Målet er å teste ut maskinlæring og kunstig intelligens for å se om de kan skape en måler som kan varsle epilepsianfall.

«Det fins ikke i dag», sier Marte.

Hvis de lykkes, kan de skape et varslingssystem for epilepsipasienter som sier «Nå må du søke dekning!». Denne forskningen er på et veldig tidlig stadium. Det er alltid en risiko for at det ikke blir som forventet, men blir det som Marte tror, kan en doktorgrad bli begynnelsen på en spennende startup-bedrift, både for helsevesen og næringsliv. Hvem vet: Kanskje i den nye Helseparken? 

Og resultatene av forskningen, når kan vi vente dem?

«Vi er i gang, men det er snakk om et treårig løp som tidligst kan komme i gang i 2025. Vi skal ha godkjenning fra etisk komité, trene algoritmen, mate EEG-undersøkelser inn i programvaren …», ramser hjerneforskeren opp. Å være forsker krever en god porsjon tålmodighet, minner Marte oss på:

«Det er langsomme prosesser med mye saksbehandling. Men når dette går i boks, kan vi begynne å ansette folk.»