Lokalpatrioten

Klokken er 08:25. Åsmund Bernhard Knutson, Gateway Studios medgründer og motor, sitter i en hvit Tesla langs kaikanten på Tangen. Han snakker i telefonen. Arbeidsdagen er i gang for lengst. En nyåpnet boks Monster hviler i høyrehånden. Han røyker ikke. Han snuser ikke. Ikke drikker han mye alkohol, heller. Energidrikk er omtrent hans eneste lyte. Spesielt nå. Hjemme på Nøste har datteren hostet natten gjennom og holdt foreldrene våkne. Åsmund har ikke tid til å være trett. Gjennomføringen av hans visjon for Tangenkaia krever at han er våken. 

Studioet han drømte om er på plass, men nå skal det fylles med kunder. Dessuten stopper ikke Åsmunds drømmer for Tangenkaia og Drammen med et studio.  

Det er ikke så lett å få Åsmund Knutson for seg selv i mer enn en hel klokketime. Dette portrettintervjuet ble påbegynt for over ett år siden. Den gangen satt Åsmund på et nystrøkent kontor i Stykket Holdings lokaler på Spor X på Strømsø. Det var en god stund før Gateway Studios hadde fått opp logoen på den gamle industriveggen på Tangenkaia. Det var ett år før det eneste studioet i sitt slag i Norge sto ferdig, et hybridstudio på 1850 kvadratmeter som kan være både filmstudio, TV-produksjonsstudio, messe, konsert og bydelskafé. I den ene delen er det bygget klart for LED-skjermer som kan være alt det du vil at de skal være: En bakgård i New York eller norske fjell og vidder. Da vi møtte Åsmund for ett år siden, tenkte han høyt om hva Gateway Studios på Tangekaia kunne og skulle bli. Han drømte om en filmproduksjon av internasjonalt format. Han drømte om en TV-produksjon. På denne septembermorgenen 2024, i det Åsmund står på Tangenkaia med dagens første energidrikk i hånda, er det akkurat det som har skjedd.

Første del av drømmen til Åsmund har manifestert seg. Bak ham rygger en minst 20 meter lang semitrailer forsiktig inn. Den rommer utstyr til neste sesong av Ylvis mot Ylvis som synges, spilles og tøyses inn i Drammen. Mellom 80 og 100 mennesker skal i arbeid. Mange, mange flere inviteres inn som publikum. Det litt mindre studioet nærmest parkeringsplassen er mer lukket, der er det absolutt ingen adgang for publikum. Der inne snekres det hus og vegger til Joachim Triers neste film: Sentimental Value. Når grovsnekkerne og finsnekkerne er ferdige, flytter Drammens store stjerne, Renate Reinsve, inn sammen med skuespillerkollegene Stellan Skarsgård, Inga Ibsdotter Lilleaas og Elle Fanning.

«Det var akkurat dette vi håpet skulle skje», konstaterer Åsmund.

Ren matematikk

Gateway Studios på Tangenkaia er et resultat av at en sørlending med store drømmer bosatte seg på Nøste i Lier. En gang i livet skulle Åsmund Bernhard Knutson bli verdens beste trommeslager. Birkelendingen som hadde gått klarinett-gradene i skolemusikken og garden og siden studert trommer, ble ikke det. Han ble i stedet en høyt etterspurt kapellmester. Og nå altså studiosjef og forretningsutvikler med ansvar for store norske fjernsynsproduksjoner i Gateway Studios. I 2020 hadde totalleverandøren av musikk til store underholdningsprogrammer sprengt kapasiteten på Fornebu. På privaten hadde Åsmund møtt ei dame fra Vikersund på musikkhøgskolen i Oslo og forelsket seg i henne. De hadde fått barn og familien hadde vokst ut av leiligheten på St. Hanshaugen i Oslo. Ren matematikk fortalte dem at det ville være praktisk å bo et sted midt på aksen mellom besteforeldre i Vikersund og jobbene i Oslo-området. Rekkehuset på Nøste ble ervervet etter en kjapp visning. I 2014 tok dermed Åsmund med seg sitt fag, sin energi og sine ideer til Lier og Drammen. 

Historien er blitt fortalt omtrent som et lite folkeeventyr der Åsmund Knutson setter seg i hagen på Nøste med formiddagskaffen, ser ut over fjorden mot Skur 7 på Tangen og sier til seg selv: «Der hadde det passet perfekt med et moderne TV- og filmstudio». Det var ikke helt sånn det foregikk.   

Gateway Studios ble stiftet i 2019. I 2020 var det trøkk. «Vi tok stor plass i bransjen», som Åsmund sier det. På Fornebu hadde de fylt Hangar 3 til randen med lys-, lyd- og studioproduksjoner for norske TV-selskaper. Åsmund og kollegene Espen Fredriksen og Javed Kurd hadde tidlig sett potensialet som lå i å eie en større del av verdikjeden når norske TV-produksjoner ble satt ut av huset. Om Javed Kurd høres ut som et kjent navn, så det nok fordi du har sett det på ganske mange rulletekster på TV-skjermen: Momarken. Nobels Fredspris, Melodi Grand Prix og Beat for Beat, for å nevne noe. Det ligger mye produksjonskompetanse i menneskene og selskapene som utgjør fellesskapet rundt Gateway Studios. Sammen har de jobbet med The Voice, Idol, Norske Talenter, Maskorama og flere av de store publikumsvinnerne i TV-ruta. Navnet Gateway forteller at de er en portal inn til totalproduksjon. De har tatt en god jafs av bransjen, men ønsker seg en enda større bit. Det inkluderer filmbransjen, spillbransjen og de stadig nye mulighetene teknologien gir. 

I 2020 trengte Gateway-folkene fysisk større plass for å vokse. De trengte et studio til. Kravlisten til beliggenheten til et slikt studio nummer to, var enkel og tydelig. Tilgjengelighet var et stikkord. Aller helst ville de være knyttet til en by. Å etablere seg i et øde lagerbygg midt på et jorde, ville verken være lønnsomt eller bærekraftig. Gateway-gjengen måtte finne en plass i nærheten av viktige transportårer og det måtte være mulig å komme til og fra med offentlig kommunikasjon. Mange av de store studioproduksjonene krever publikum, så tilgangen til folk er viktig. Til sist: Det nye studioet måtte ligge et sted der det var utvidelsesmuligheter. 

Jo nærmere du kommer Oslo sentrum, jo fullere, og dyrere, blir næringsarealene.

Åsmund og kona Janne Piros Knutson hadde på dette tidspunkt slått rot i Lier. Åsmund hadde lagt ut på begeistret oppdagelsesferd i sine nye hjemtrakter. I dag tvinger han epledrikker fra Egge på alle han møter. Han snakker varmt om Finnemarka («den beste marka!»), Drammensfjorden og Holtsmark Golf. 

«Lokalpatriotisk – det skal man være! Jeg kommer fra en liten sørlandsbygd med en sterk lokalpatriotisme. Jeg har tatt med bygdestoltheten fra hjemstedet mitt», erklærer Åsmund. Han var blitt lokalpatriot. Dessuten begynte han å bli lei av å stå på Brakerøya stasjon hver morgen med sekken på ryggen og «bruke halve livet på å reise til Oslo.» Gateway saumfarte hele Østlandet, men Åsmunds nye hjemplass svarte godt på alle kravene de hadde til et nytt produksjonssted. Forespørselen som gikk ut i nettverket nådde raskt Byen Vår Drammen-leder Tom Søgård.

«Vi trenger egentlig en stor lagerhall, som ikke i bruk, som midlertidig eller permanent kan brukes til TV-produksjoner», var ønsket.

Tom ble koblet med Åsmund og fikk umiddelbart en god følelse:  

«Jeg skjønte at disse folka bak Gateway mente alvor. De hadde en oppegående virksomhet på Fornebu og Åsmund hadde noen vyer som er ganske store. Er det noe Drammen trenger, er det denne typen virksomheter! Det er publikumsrelatert og kreativt. Det er kulturnæring og det handler om å utvikle byen», sier Tom som koblet Åsmund med det han tenkte kunne være de rette folka. Det var blant andre næringssjef Toril Lislien, Næringsforeningens leder Rune Kjølstad og ikke minst: administrerende direktør i kommunens eiendomsselskap Eidra.

«Vi har et bra sted», sa Bjørn Holm.

 Aksjeselskapet Eidra er helheid av Drammen kommune. Formålet er å utvikle eiendommer som har vært i kommunalt eie, men ikke er en del av kommunens daglige drift. Gjennom investeringer og samarbeid med andre skal Eidra transformere og skape verdier for Drammen ut fra eiendommer som for eksempel en gammel papirlagerhall på Tangenkaia. Åsmund og ideen om å bygge et sentrum for fremtidens film og TV-produksjon på Tangekaia, passet som hånd i hanske med Eidras formål. Det ville på ingen måte kannibalisere på andre næringer i byen, tvert imot ville et slikt medietilbud tilføre byen helt nye typer arbeidsplasser. Bjørn koblet på den andre store eiendomsbesitteren på Tangenkaia, Bane NOR Eiendom og leder Connie Nyhaven. Som igjen jobber tett med arkitekt og eier av DRMA, Petter Grimm. Næringssjef Toril Lislien jobbet på. Dørene åpnet seg på vid gap i Drammen.

«Mange ressurspersoner var med å dra lasset», konstater Åsmund. 

Omtrent på samme tid hadde Corona-viruset slått ut verden. I utgangspunktet kunne man tenke seg at en pandemi skulle være et hardt tilbakeslag for TV-bransjen. Men pandemien tvang bransjen til å tenke nytt. LED-skjermer fikk en ny rolle. I stedet for å dra et fysisk sted å filme, kunne den fysiske verden hentes opp på en skjerm. Da den store, norske Netflix-satsingen Troll trengte plass til en hall som var stor nok til å huse et helikopter i 2021, tilbød Gateway sine tjenester i en gammel hall på Slippen.    

«Vi hang opp 150 kvadratmeter med LED-skjerm. En måned filmet de her. Når helikopteret flyr over Norge i filmen, befinner det seg egentlig inne i en hall på Slippen. Vi fikk dermed validert Drammen som lokasjon. Filmselskapet var fornøyde. De måtte ikke reise langt, men fikk litt bedre plass. Og så var det bare å ringe Foodora, akkurat som i Oslo», sier Åsmund og legger til:  

«Troll er fortsatt Netflix’ største ikke-engelskspråklige suksess, produsert med en helt ny teknologi. Det er noe vi ikke har sett i den skalaen i Norge tidligere. Vi viste at vi kan få til ting. At bransjen kan få til ting og at vi kan få det til i Drammen».

Investor med hjerte 

Dørene hadde åpnet seg i Drammen og filmbransjen var på plass før Gateway Studios i det hele tatt hadde fått rigget sitt første studio. Men prosessen frem til nytt studio og åpningen i sommer, har slett ikke vært uten humper i veien. Åsmunds pågangsmot fikk seg en liten trøkk for to og et halvt år siden. Da ga Eidras styre, etter å ha brukt masse ressurser og penger på prosjektet, tommelen ned for å gå videre. Risikoen ble rett og slett for stor. Eidras Bjørn Holm lot seg imponere over måten forretningspartneren håndterte motgangen på:

«Åsmund ristet det av seg. Det var et par måneder da det ikke virket som om det var mulig å få liv i dette igjen. Da ville nok mange gitt seg, men ikke han», reflekterer Bjørn.

Det som reddet Åsmund og Gateways videre ferd i Drammen, var at de skjønte de måtte ha inn kapital for å få studiodrømmen opp å stå. De fikk med seg Terje Stykket. 

«At Stykket Holding, Terje Stykket, kom inn som vår invester i 2022, var avgjørende», slår Åsmund fast, og utbroderer: 

«En knallsterk investor med hjerte for Drammen. Et bankende hjerte for å bygge bra business for regionen og løfte frem talenter og muligheter.»  

Gateway Studios AS eies nå av Stykket Invest AS, Kurder King AS, Espen Fredriksen Holding AS og Åsmund Knutson Holding AS. Leiekontrakten de har inngått på Gateway Studios er i første omgang på 15 år. Åsmund er takknemlig for utholdenheten til de to store eiendomsutviklerne på Tangenkaia, Eidra og Bane NOR. 

«Uten Eidra hadde vi aldri kommet noen vei med dette prosjektet. Det er bare et kommunalt eiendomsselskap som kunne gjøre dette. Verden så litt annerledes ut da vi gikk i gang. Det var Covid, renta var lav og det var høy medieproduksjon. Det at de har gjennomført og landet dette gjennom dyrtid, inflasjon og renteøkning, står det respekt av. Eidra og Bane NOR har vært tro mot ideen, og stått i det», sier Åsmund. 

For Eidra er investeringen på Tangenkaia starten på det som kan bli en bransjeklynge. De hadde neppe gått i denne retningen om det ikke var for at nettopp Åsmund & co banket på døra deres for fire år siden. Eidra hadde hatt mange workshops og jobbet med ulike ideer og bransjer. Ingen hadde foreslått en mediebydel for dem.

«Det er kanskje ikke tilfeldig at det er en som kommer utenfra som ser at Drammen har alt dette potensialet», konstaterer Bjørn Holm. 

Å sette seg i båten

Åsmund ser muligheter overalt. Vi har ikke beundret utsikten fra Tangenkaia i mer enn ti minutter, før Åsmund har lansert ideen om en digital skattejakt gjennom byen der innbyggerne kan bli bedre kjent med bedriftene i Drammen. Fra Tangenkaia ser vi rett over til Helseparken og sykehuset som reiser seg på motsatt fjordbredd. På samme måte som det bygges en helsebydel på andre siden, ønsker Åsmund at Tangen skal bli en media- og teknologibydel. Han ønsker å bruke noe av sin kapasitet fremover til å skape ringvirkninger rundt Gateway Studios slik at hele byen kan ta del i det. Han ser ingen grunn til å sette noen grenser for ambisjonene. 

«Teknologi driver media. Media gir muligheter som tas i bruk av mennesker», konstaterer medie-gründeren. 

Han ser på Gateway som en grunnstein som er på plass på Tangen. 

«Nå har vi et moment her. Engasjement. Penger. Tid. Nå handler det om å stå løpet ut. Å realisere dette vil ta flere år». 

Åsmund mener at mye gjøres riktig i Drammen og han er takknemlig for velviljen Gateway er blitt møtt med så langt. Men klarer de nå å få Drammen med på å faktisk bygge en mediebydel på Tangen? Å prioritere – og gå for det?

«Vil kommunen legge til rette for å utvikle for medienæring her? Da må de si ja. De må bli med på en plan for å realisere det. Da trenger vi å sette tydelige mål fra start til slutt», sier Åsmund og går over til et maritimt bildespråk for å forklare hva han mener: 

 «Det er ikke nok å sjøsette gode ideer. Hvis man virkelig vil noe, må man sette seg i båten. Vi har her en media- og kulturproduksjon som ligger foran kurven. Regioner som har lykkes, har turt å ligge litt foran. De folka som lunter etter, de som går om bord i båten først når du er sikker på at det blir en suksess, er ikke de som skaper mest verdi», sier han.  

Han mener kombinasjonen av gammel kunnskap og ny iver er ideell for utvikling og inviterer resten av regionen til å bli med på hans plan. Tanken på å koble universitetet, Danvik folkehøgskole, Akademiet, Amedia, Gateway Studios, Teatret, Union Scene og resten av utelivet, gir mediegründeren ideer på løpende bånd. 

«Tenk bare om vi får samlet kreftene i den byen her», sier han drømmende. 

Steng toglinja!

Åsmund utfordrer ikke bare Drammen kommune og resten av næringslivet til å bli med i båten han og kollegene snekrer på. Hans utfordring går til alle eikværinger, liunger og drammensere. Spesielt til alle dem som setter seg på toget hver morgen for å jobbe i Oslo. Det er en del av Åsmunds utvidede drøm for Drammen at flere som bor i regionen skal se mulighetene som ligger i å drive forretning og bruke evnene sin her.

«Det er min kjepphest», sier Åsmund, og utbroderer: 

«Det er mange flere muligheter enn du tror. Det er flere folk enn du tror. Folk som bor her, kan bli flinkere til å finne hverandre. Vi har et enormt mye større potensiale! Vi burde stengt den toglinja og E18 i to måneder for å se hva som hadde skjedd da», erklærer Åsmund friskt.   

Han tenker høyt om hva en liten drammenskarantene kunne gjort med oss:  

«Litt på samme måte som da Corona traff oss, ville vi blitt tvunget til å utvikle oss. Vi ville blitt tvunget til å se de spennende mulighetene i egen region. Jeg er overbevist om at en veldig stor prosent hadde skifta jobb. Nye folk hadde møtte hverandre, sett muligheter og startet bedrifter. Det er for enkelt å stille seg opp på togstasjonen. Det krever litt innsats å finne opp kruttet, men det er mye gøyere!»

Han snakker av erfaring. Det at lokale finsnekkere og grovsnekkere kjører inn og ut av Tangenkaia og tjener penger å at Joachim Triers film spilles inn her i Drammen i hybridstudioet, er et resultat av at folk har møtt hverandre lokalt. Resultatet er nasjonalt – og faktisk internasjonalt. Det var da også planen. Norsk TV- og film-produksjon er et begrenset marked. Land med større befolking og flere seere har tilsvarende større budsjetter. Gateway har derfor et internasjonalt kompass når de orienterer seg i terrenget. Trier-filmen kunne vært spilt inn hvor som helst, fremholder Åsmund: 

«Per nå var det ikke noe annet sted det var plass til den produksjonen i Norge. Det er en av få filmer i produksjon som har en reell mulighet til å bli Oscar-nominert. Det er gøy for Gateway Studios. For Drammen. For regionen. For film-Norge.»

Han slår ut med armene: 

«Det burde være gøy for alle!»