Mannen bak “Tidenes Ælv Classico”

Joakim Throndsen. Lyst hår. Lyse briller. Gule Hoka-sko. Lyst smil. Lyst syn på livet. Du har kanskje sett ham. I avisa eller i bevegelse, skravlende i telefonen i et eller an­net byrom. Om du ikke har sett Jo­akim, om du faktisk ikke vet hvem han er, så er det en viss sjanse for at du har tatt imot en av de mange invitasjonene hans. Han har i løpet av sitt 37-år gamle fritidsliv rigget til skatefestival under motorveibrua, reggae langs elva, utekinoer på Au­stad gård, Spiralen, Bragernes Torg og Strømsø Torg, arrangert musikk­festival på Spiraltoppen midt i en pandemi og nå senest: Tidenes Ælv Classico.

17. juni inviteres hele Drammen, en­ten du er brun, blå eller midt imel­lom, på feiring av historien om er­kerivalene Godset og MIF. Joakim, Godset, MIF, NBBO og Drammens Tidende dekker bordet til et nostal­gisk fotballoppgjør mellom erkeri­valene Strømsgodset og Mjønda­len. Ousman Nyan møter Christian Gauseth. Jostein Flo møter Vegard Hansen. Boye Skistad møter Rune Temte. Og mora til Joakim Thrond­sen kan endelig få møte Odd John­sen. Strømsgodset Musikkorps spil­ler. Selvsagt.

Hitchcock i hagen

«Jeg er en copycat», sier Joakim.

Han påstår at han egentlig bare rapper ideene fra andre. Det hand­ler bare om å plassere dem på rett sted til rett tid.

«Austad gård bare står der og for­faller!»

«Det må snart skje noe på Spiralen!»

«Strømsø Torg er helt dødt!»

Når venner eller familie kommer med en liten klagesang om Dram­men, får Joakim Throndsen bilder i hodet. Han ser for seg 600 mennes­ker som ser Hitchcock i hagen på Austad gård. Han maner frem en scene på grusplassen på Spiraltop­pen og en haug med folk som sitter og koser seg med mat og øl mens Stein Torleif Bjella synger dem inn i solnedgangen.

Når Joakim hører at kjente lande­merker i hans hjemby snakkes nord og ned, bestemmer han seg av og til for å gyve løs på et nytt sidepro­sjekt. Alene eller sammen med an­dre. Det ene sideprosjektet kona nå har gitt ham tillatelse til å ha ved si­den av full jobb, ny leilighet og dat­teren på to år. Det samme lille bar­net som gjør at Joakim en onsdag formiddag vandrer rundt på Mari­enlyst stadion med kaviarflekker på vesten sin.

I Oslo er han pappa, ektemann og program- og partneransvarlig i Flott Gjort AS. Når han går av to­get i Drammen er han et vandrende enkeltpersonsforetak og en forbi­gående kulturbegivenhet med et hjerte som banker for hjembyen. Ja, for til tross for at han forelska seg i ei dame fra Smestad, bor på Nord­berg og har «voksenjobb» i Oslo, så blir han på grensen til fornærmet når vi antyder at Drammen ikke er hans hjemby lenger:

«Jeg er drammenser.»

«Hjem» er Drammen. Ikke den leilig­heten kona og han nettopp solgte på Sandaker. Ikke halvdelen av en tomannsbolig de nylig flyttet inn i på Nordberg. «Hjem» er eneboligen «i bånn av Haukåsbakken». Det er Strømsø. Bragernes. Skutebrygga. Graffitiveggen på Brakerøya. Nøs­tehallen. Andre omgang på Marien­lyst stadion. Og Victoria kulturhus.

Viktigere enn Thorleif Haug

Victoria kulturhus fins ikke mer. Kommunens fritidstilbud for ung­dom har flyttet fra det som var et slitent gammelt hotell på Strømsø Torg til mer oppdaterte lokaler på Union og fått navnet G60.

«De må passe på at det ikke blir for kommunalt», sier Joakim og smiler.

Da han som 15-16-åring oppdaget skateboardet og enda flere av by­ens hjørner og mennesker, flyttet han mer eller mindre inn i de ufor­melle rammene på Victoria kultur­hus. Der kunne han teste ut musikk, film eller bare henge og drikke kaffe eller te. Han var ikke alene. En hel årgang av gode kulturarbeidere ble dyrket frem på kulturhuset. Leder Sadi Emeci tok dem alle imot med åpne armer. Folk med dreads. Folk med skateboard. Folk med gitar un­der armen:

«Jeg mener jo at Sadi Emeci har vært viktigere for Drammen enn Thorleif Haug» sier Joakim. Borte på G60 på Union rødmer Sadi Emeci kledelig og sender takknem­ligheten i retur: «Joakim har selv hatt stor betyd­ning for Drammen. Han er en veldig drammenspatriot med handlings­kraft og ideer bare han kan finne på å realisere.»

Joakim har altså ikke bare idéer. Han gjennomfører dem. Men etter fire år med utekino og to år med musikkfestival, har han nå gått vide­re. Sagt på fotballspråket: Joakim Throndsen legger opp lissepasnin­ger, så er det opp til byen å ta dem imot. Han hadde kanskje en drøm om at andre skulle følge opp noen av initiativene hans. At det skulle begynne å gå el-busser til Spiralen. At noen ville fortsette å lage bære­kraftig musikkfestivalen på toppen av Drammen. At andre skulle bli fristet til å overta stafettpinnen fra utekinoene den dagen han og kom­pisene fikk for store forpliktelser på familiefronten og ga seg.

Men Drammen er Drammen. Jo­akim kikker bort på den nedlagte Street Food-en på Strømsø Torg og rister lett på hodet over den fastlås­te politiske debatten om Drammens utvikling:

«Jeg spør meg noen ganger: Har Drammens utvikling gått for fort for byens egne innbyggere?»

Han svarer ikke på sitt eget spørs­mål. Han bare konstaterer at Dram­men er Drammen. At enkelte små­konger lever godt i hjembyen. At King’s, Dickens og Rekord Bar kom­mer til å overleve oss alle. At Ban­ken på Strømsø Torg, et av byens flotteste hus, er stengt for almuen til tross for at mange har banket på døra for å få til noe der.

Drammen er nok ikke verdens en­kleste by å endre på. Det er en del motstand. Men så lyser det opp i øynene hans igjen. Det har heldigvis kommet mange nye mennesker til. Innflyttere med et friskt blikk. Han gleder seg over alt som skal skje på Tangenkaia. Han heier på det nye kulturhuset som nå ser dagens lys på Union. Dessuten er det faktisk en god heiagjeng i det etablerte Drammen også. Han ramser dem opp. Kommunen. Sparebanken Øst som drysser penger over gode, fri­villige tiltak. KIWI. Brakar. Og ikke minst NBBO (Nedre Buskerud Bo­ligbyggelag) som har vært en svært positiv samarbeidspartner når Joa­kim Throndsen har kommet inn på kontorene deres med nok en idé:

«Jeg synes de har fått for lite kred i forhold til alt de har bidratt med. De ser virkelig verdien av å skape og utvikle!»

Joakim konkluderer med at det fak­tisk skjer veldig mye positivt i Dram­men når han bare tenker etter. «Det går rett vei mange steder. Det er gøy for meg å være en knøttliten del av det.»

Fotball og bærekraft

«Nostalgi er alltid positivt», slår Jo­akim fast.

Da han kom til Godset og MIF med den siste ideen sin var det ja i alle retninger. Den legende-kampen hadde han tenkt på i så mange år. Sånn de gjør det i Liverpool, Glas­gow og Barcelona.

«Fotballstadioner er jo sjukt lite bæ­rekraftige», påpeker Joakim.

«Hvorfor brukes ikke Marienlyst mer enn hver fjortende dag?»

Han vil ha mer publikum, flere slag på kassa, merverdi. På Wembley spiller Elton John. På Marienlyst får knapt Strømsgodset Musikkorps komme inn når det er kampdag. Banen Joakim kan se ned på fra barndomshjemmet står der grønn og ledig. Og det beste av alt: På Ma­rienlyst fins alt det som gjør logis­tikken krevende på Strømsø Torg og på Spiraltoppen: Strøm, lys, varme toaletter. Alt er på plass. Jungeltele­grafen går. Nå ringer gamle, kjente fotballstorheter til Joakim og spør:

«Skal ikke jeg være med på laget?»

(Artikkel fortsetter under bilde)

Joakim Throndsen er mye å se i Drammen for tiden. Han har fun­net ut at kaffen på Spor X er veldig god. Derfra er det kort vei til Gamle Gress. Og kort vei tilbake til togsta­sjonen. Han har, som han sier det, en «voksenjobb» i Oslo. I Flott Gjort AS.

«‘Byutvikling’ er jålemåten å si det på. I Drammen vil du kanskje si at vi ‘skaper møteplasser’.»

I tolv år var Joakim bookingansvar­lig på Rockefeller, hovedstadens legendariske rockescene. Så kom det en pandemi. Joakim fikk seg «… manbun, datter og ny jobb. Og sur­deig, men det trenger vi ikke snakke om …», sier han. I Flott Gjort AS gjør Joakim mye av det samme som han gjør når han inviterer Drammen til festival, film eller fotballkamp. Han «aktiviserer bygulv», skaper puls og liv der det ikke er noe liv. Enten i midlertidige hus og eiendommer som venter på å bli transformerte eller på steder der huseierne sliter med å skape liv. For eksempel å gjøre Ensjø om fra et sted folk forbinder med bilbranner og ran til å handle om barneteater og økologiske pølser. Eller å få på plass en av Norges beste vinbarer på Tullinløkka.

Eiendomsaktørene får bedret sitt omdømme og får bedre priser for eiendommene sine. Noen vil kalle det «kulturvasking», men Joakim og kollegene kaller det «byutvikling». Han er en kulturarbei­der i næringslivet, en som ser mu­ligheter overalt. Og når han holder på med det, så hender det ofte han tenker for seg selv:

«Hvor kult hadde det ikke vært om vi fikk til det her i Drammen?»

Gåsehud

I år har han gått fra musikk til fot­ball. Den tidligere Skiold-spilleren, han som ikke var den store teknike­ren, men som til gjengjeld løp en hel del ute på vingen før skateboardet tok ham videre i livet, er nå mannen gamle fotballspillere ringer til for å spørre om en plass på legende-la­get.

Det blir med den fotballkampen i år. Det er bare plass til et sideprosjekt i Joakims liv akkurat nå. Heldigvis har han gitt det sideprosjektet til Drammen. Og han har selvsagt et til i ermet: «Jeg har en idé», sier Joa­kim. Han er ikke hemmelighetsfull i mange sekunder:

«Det er ikke noe banebrytende. Det er en utekino jeg ikke har gjort.»

Nok en gang handler det om nostal­gi. Det handler om hans egen opp­vekst. Og nok en gang handler det om et rom i Drammen by som han synes inviterer til en utekino: Ute­badet. Drammensbadet er så fint. Både den nye og den gamle delen. Men Joakim har fått med seg at det er dyrt å ta med en familie på Ba­det. Det er rett og slett ikke alle som har råd til det. Det fins barn, unge og voksne i Drammen som aldri tar seg råd. Joakim drømmer om å ska­pe tidenes start på sommerferien for Drammens barn og unge, om så bare for en dag:

«Jeg har lyst til å lage utekino på utebadet. Finding Nemo for de yng­ste. Haisommer for de eldre», sier Joakim. Og tenker høyt om hvordan han har lyst til å utvide åpningstide­ne og vise film klokka 14, klokka 18 og klokka 21. Helt til midnatt. For alt er mulig. Du må bare ha nok mat og nok badevakter.

Det som var en oase i hans egen barndom kan være det for alle bar­na i Drammen på sommerferiens første dag i 2024. På den måten kan et kommunalt landemerke, både historisk og nå, skinne enda ster­kere og for enda flere. Drammen kommune og næringslivet i byen kan bare vente seg en søknad og en varm tale fra Joakim Throndsen. Han ler og viser frem gåsehuden på armen.

«Når du blir rørt av deg sjøl, da er det bra… hahahahah!»

JOAKIM THRONDSEN

Edit: Etter at dette portrettet ble gjort, har Joakim fått ny jobb. Han går nå fra å være head of bookings hos byutviklings- og utelivsselskapet Flott Gjort til head of bookings & events i Oro med hovedfokus på å bygge opp Oslos nye storstue i det nye kulturhuset CARLS på Carl Berner i Oslo.