Materialpredikanten

Navn	Thomas Mørch
Alder	50
Stilling	Konsernsjef i Protan
Bor	Bekkestua
Familie	Kone, datter (16) og sønn (19), samt dachsene Spike og Cantona.
Interesser	Fotball (Manchester United), mat og musikk fra 80- og 90-tallet.

Vi møter Protans nyslåtte konsernsjef på deres hovedkontor på Nøste, en snau elvebredd fra avkjøringa til Drammen. Her har familiebedriften holdt til siden oppstarten i 1939, da de produserte flytevester under navnet «Tønnevesten».

I dag er Protan et internasjonalt selskap som har spesialisert seg på tak og membraner. Den detaljerte listen er selvsagt langt mer overveldende. En av Nordens ledende takentreprenører, skreddersydde ventilasjonssystemer til gruver og tunneler, produksjon av lager- og industrihaller i PVC, flombeskyttelse, oppdrettsløsninger for fisk, oljebager og oljelenser. For å nevne noe. Produktene eksporteres til over 50 land.

– Skal du være i markedet i 90 år må du fornye deg, sier Thomas.

For Protan har fornyelse vært en del av refrenget siden oppstarten. Innenfor de siste ti årene har selskapet også blitt langt mer internasjonale. I dag eksporterer de produkter til hele verden, og to tredeler av virksomheten er utenfor Norden.

– I all beskjedenhet vil jeg si at vi er en internasjonal perle ved Drammensfjorden, sier Thomas.

Vi har så vidt satt oss ned for å bli bedre kjent med den nye konsernsjefen, men det er allerede overflødig å spørre om hvorfor han takket ja til denne jobben. Det føles nærmest som et lite vekkelsesmøte når han snakker om selskapet han har ledet i ni måneder.

– Det kan høres litt svulstig ut, men Protans suksessfaktor er at de har løst alle utfordringene med å være innovative, sier han entusiastisk.

Det er ingen selvfølge at Protan har overlevd alle disse årene. Allerede året etter at selskapet ble grunnlagt, møtte de sine første store utfordringer.

Kort tid etter at skipsmegleren Haakon Kierulf begynte å produsere flytevester med impregnert gummilatex, marsjerte tyske nazister inn i landet og okkuperte Norge. Nazistene ønsket å benytte «Tønnevesten» på de tyske krigsskipene. Det ville ikke Kierulf være med på. Han avviklet derfor produksjonen umiddelbart, og begynte heller å impregnere blendingsgardiner, tøy og papir. Det meste ble mangelvare under krigen, også impregneringsråvaren gummilatex. Kierulf og gjengen hans visste at det fantes en mulig erstatning i Drammensfjorden, som på denne tiden var rik på tare. Etter litt eksperimentering kom de fram til en tareoppløsning som kunne brukes som impregneringsmiddel. I tare og andre alger finnes det nemlig alginsyre, som kan brukes i både såpe, tannkrem og syltepulver. Etter hvert ble de en av de største produsentene av alginat i verden.

Det er i dette tidsrommet selskapet tar navnet Protan. Pro fordi det utgjør de første bokstavene i produkt, og tan fordi det utgjør første del av tang.

Siden den gang har porteføljen forandret seg betraktelig. Den røde tråden har imidlertid alltid vært å levere produkter som beskytter noe eller noen.

– Skandinaviske selskaper har et veldig godt rykte på seg internasjonalt fordi vi blir sett på som solide og menneskelige.

– Det er ikke viktig for oss å bli størst, men vi skal bli best på det vi driver med. Vi skal forstå alle de ulike markedenes utfordringer. Derfor har jeg tatt flere av lederne i de andre landene opp i konsernledelsen de siste månedene. Samtidig er det utrolig viktig at vi holder på den norske identiteten vår. Skandinaviske selskaper har et veldig godt rykte på seg internasjonalt fordi vi blir sett på som solide og menneskelige, sier Thomas.

Sirkulærøkonomi i et beredskapsperspektiv

Han snakker om sirkulærøkonomi med et engasjement som kan gjøre Greta Thunberg rørt, men Thomas er også en dreven forretningsmann. Han vet at det må handle om mer enn klima og bærekraft hvis du skal overbevise investorer om å satse på sirkulærøkonomi.   

– Du må snakke om beredskap og lønnsomhet. Er det ikke lønnsomt, så er det ikke bærekraftig. Så enkelt er det. Bare se hva som skjedde da det smalt i Hormuzstredet. Prisen på råvarene våre økte med 50 prosent over natta. Det er ille nok, men det er enda verre hvis vi ikke får tak i det vi trenger. Derfor må vi utnytte råvarene maksimalt, og også se på sirkulærøkonomi i et beredskapsperspektiv. Det er mer aktuelt enn noen gang for oss her i Norge.

– Jeg har jo vært materialpredikant de siste 15 årene.

Med kontorer i flere land føler Protan beredskapsrealiteten på kroppen hver eneste dag.

– Vi har en leder fra Nesbyen som jobber i Tyrkia. Litt spennende kombinasjon av kulturer, kan du si. Tidshorisonten der nede er fra dag til dag. Erdoǧan kan plutselig bestemme seg for noe som endrer spillereglene fullstendig. For dem er dette hverdagen. Hvis vi ser hvordan ting utvikler seg nå, tyder mye på at vi må forholde oss til mer usikkerhet fremover her hjemme i Norge også.

I dag finnes det ingen fastsatt standard som hjelper bygg- og anleggsbransjen med å bli mer sirkulære. Det vil Thomas gjøre noe med. 

– Jeg har jo vært en materialpredikant de siste 15 årene, og jeg vet at du må gå foran hvis du skal endre noe. Du kan ikke sitte på gjerdet og vente på at regelverket skal endres. Da er du jo spilt ut over sidelinjen i det øyeblikket regelverket inntreffer. Tenk på hvor stor forskjell vi kan gjøre! Over en tredel av utslippet i verden kommer fra materialer. Bygg- og anleggsbransjen har en enorm impact hvis vi går sammen. Vårt selskap alene leverer 1,6 millimeter membran på toppen av et bygg. Hvis du ganger opp det med vår årlige leveranse på 20-25 millioner kvadratmeter, begynner vi å snakke om ganske betydelige mengder.

Han vet at fysiske bevis trumfer alle grafer og slides i møte med potensielle kunder.  

– Kampen om kundene handler om å vise hva du gjør. Hver gang vi har kunder på besøk, tar vi dem med ut i produksjonslokalene. Det er der vi bygger tillit. Det holder ikke med visuelle presentasjoner og store ord. Folk må se hva de betaler for, og de må møte folka som skal produsere det.

Arbeiderklassesønnen fra Hurum

Det er på ingen måte påtatt når Thomas snakker om viktigheten av jobben som gjøres ute på produksjonsanleggene. Som arbeiderklassesønn fra Hurum var han den første i familien som tok høyere utdanning. Faren jobbet et langt liv i stålbransjen, mens moren ofte hadde to jobber samtidig.  

–  Moren min jobbet hardt gjennom hele oppveksten min, blant annet som fabrikkarbeider på Rottefella. Hun klagde aldri, noe jeg først skjønte den fulle betydningen av senere i livet. I 50-årstalen min trakk jeg faktisk fram nettopp det, de sunne verdiene hun demonstrerte gjennom sin væremåte. Verdien av hardt arbeid er noe av det viktigste jeg har fått med meg fra moren min.

– Ektehet er noe jeg setter veldig høyt den dag i dag.

På 1970-tallet var Norske Skogs cellulosefabrikk selve hjørnesteinsbedriften på Tofte.

–  Det meste av familien min og de fleste rundt oss jobbet der. Jeg har faktisk arvet gullklokka etter farfar, Johan Mørch, derfra. Morfaren min, Arne Marthinsen, var med på å bygge fabrikken fysisk før han senere gikk gradene i Fellesforbundet og endte i en lederrolle i Oslo. Han var en viktig inspirasjonskilde for meg. Vi snakket mye sammen om politikk, arbeidsliv, samfunnet og studier.

Thomas minnes oppveksten i Hurum som trygg og god, omgitt av familie og venner.

– Det var ujålete og det meste opplevdes ekte. Ektehet er noe jeg setter veldig høyt den dag i dag. Jeg tror oppveksten min ga meg en grunnleggende robusthet, sunne verdier, en ydmykhet og en erkjennelse av at hardt arbeid ofte er det som skal til.

Han begynte å jobbe ved siden av skolen allerede som 13-åring, med grøftegraving, vasking av busser og kjøring av maksitaxi, før han fikk sin første butikkjobb på Intersport på Liertoppen.

Med årene ble Hurumlandet for lite. Thomas måtte ut i verden.

– Etter hvert som jeg flyttet ut og møtte andre miljøer og mennesker, ble jeg ganske inspirert av kontrasten, og av mulighetene. Jeg oppdaget at jeg hadde greie evner på skolen, og at jeg var nysgjerrig på alt jeg ikke kjente til fra før. Muligheten til å studere i utlandet fremsto som et fantastisk eventyr

På 90-tallet, mens United-fansen sang «You are my Solskjaer, my Ole Solskjaer», flyttet Thomas til Manchester.

– Jeg er glad i både England og fotball, så som United-supporter var det et enkelt valg. I Manchester bodde jeg faktisk sammen med en som var City-fan, så det kunne bli ganske høy temperatur da vi så på fotball.

Det ble tre år ved University of Manchester, før han senere studerte i Nederland og Frankrike.

– Jeg er kanskje den eneste som liker både England og Frankrike, ler Thomas.

Han beskriver studietiden som en transformerende periode med nettverksbygging og politisk engasjement, der han skjønte at han kunne gjøre en forskjell.

– Jeg skjønte at jeg kunne bidra på flere fronter enn jeg hadde trodd. Møtet med nye miljøer ble en øyeåpner som viste meg muligheter jeg ikke visste fantes.

Men det er også noe annet fra denne epoken Thomas ikke klarer å gi slipp på; rock & popmusikken.

– Jeg er veldig glad i musikk fra 80- og 90-tallet! Jeg var faktisk på konsert med Pet Shop Boys i går. Det var utrolig gøy å se hvor gode Chris og Neil fremdeles er. Jeg går på konserter så ofte jeg har mulighet. Hvis vi ser bort fra det å bli far til mine to barn, vil jeg si at peak life var Oasis-konserten i Edinburgh i fjor.

Endret nordmenns perspektiv på søppel

Da industrisønnen skulle ta fatt på arbeidslivet, var det ikke som fabrikkarbeider. Han gikk rett inn i finans, noe som viste seg å være en blindvei.

– Det var en god skole, men ikke en bransje jeg kunne bli værende i. Jeg var 25 år og gikk på jobb med spisse lakksko og dress. Det positive er at jeg lærte å få kommersiell driv, men det ble etter hvert for lite håndfast etter min smak.

Ganske raskt byttet han ut lakkskoene med vernetupper.

– Jeg begynte med bygging og utvikling av eiendom i en oppstartsbedrift. Denne perioden lærte jeg utrolig mye av!

Forretningsdrift, innovasjon og fysiske resultater. Thomas hadde funnet sin hjemmebane. Likevel var det noe som skurret. Mens mange skålte i champagne over at pilene i eiendomsbransjen pekte oppover, stusset Thomas over det de ikke snakket om.  

– Nesten ingen snakket om hva de skulle gjøre med alt avfallet. Materialer fra bygg- og anleggsbransjen er jo en av de største utslippsfaktorene i verden.

Det måtte han gjøre noe med.

– Ambisjonen da jeg gikk inn i Norsk Gjenvinning var å snu hele det norske folks syn på hva avfall kan være. Det brukte jeg cirka ti år på.

Hvis vi spoler tiden 15 år tilbake snakket alle fortsatt om søppel som, ja, søppel. Thomas visste at det lå enorme muligheter i å endre dette tankesettet. Utfordringen var å overbevise andre om det samme.

– I begynnelsen fikk jeg mange telefoner fra Petter Smart-typer som jobbet med lokale initiativer. Det er vel og bra, men for å lykkes måtte vi få med oss de store aktørene på laget.

Thomas og teamet invitere seg selv inn på alle tenkelige arenaer for å snakke om avfall som en ressurs. I denne perioden startet han også en egen blogg, der han delte erfaringene de gjorde seg underveis. Blogg var på det tidspunktet dominert av ungdommer og forløperne til dagens influensere. Det brydde ikke Thomas seg noe om. Han ville teste det ut som kommunikasjonskanal. Det viste seg å fungere.  

– Vi brukte ikke en krone på spons for å nå frem til de viktige beslutningstakerne. Vi fortalte historien vår organisk i podkaster, på seminarer, gjennom bloggen og ellers alle steder der vi nådde ut til de riktige personene.

Ambisjonen var å stå på scenen under NHOs årskonferanse i 2018. I 2017 stod de der.
I dag kan han se tilbake på en tid der han og kollegaene i Norsk Gjenvinning lyktes med å bidra til en betydelig endring i den offentlige samtalen om avfall.  

– Så da sa jeg opp, selv om jeg ikke hadde noen ny jobb å gå til. Jeg følte at jeg hadde runda jobben. Det høres litt cocky ut, men for meg har det alltid vært veien mot målet som er det mest givende. Jeg trengte nye utfordringer.

En internasjonal perle i distriktet

På en av sine siste arbeidsdager i NG Nordic (tidligere Norsk Gjenvinning), var Thomas i Paris. Her brukte han samtidig tiden på å fundere på hva det neste store prosjektet skulle være. På en fortausrestaurant skrev han ned hva som var viktig for ham. Den neste jobben måtte inneholde fysiske verdikjeder og produksjon. I tillegg måtte det være en tydelig utfordring, og et prosjekt han kunne bygge og hvor sirkularitet var en del av løsningen.

– Jeg er veldig glad i Frankrike. Jeg bodde der et år, i tillegg til at jeg gifta meg i Paris. Så det føltes veldig riktig sted for å stake ut kursen videre i livet.

Tilfeldighetene ville ha det til at Protan på dette tidspunktet var på utkikk etter en ny konsernsjef, og Thomas var en av kandidatene de hadde på radaren.

– Jeg var faktisk i kontakt med Protan allerede i 2017, så jeg hadde litt kjennskap til dem. Da jeg fikk høre om at det spennende som skjer her, forstod jeg at dette var riktig.

Han visste at han kom til en bedrift med lange tradisjoner. Men stoltheten og fagkunnskapen han har møtt de siste ni månedene har gjort inntrykk.

– Her jobber det folk som blør for drakta. Det sitter utrolig mye kompetanse her som er bygget opp gjennom mange år. I tillegg er de kjent for å ha en solid kultur. Det er et konkurransefortrinn som vi skal ta vare på og bygge videre på.

Han er også godt i gang med å utfordre tankesettet internt i selskapet når det kommer til innovasjon.

– Da jeg begynte her sa de at de ikke hadde funnet opp noe nytt på over ti år. Det er ikke sant. Den gjengen jobber med innovasjon hele tiden. Derfor skal vi bli bedre til å jobbe systematisk med dette i årene fremover. Og vi skal snakke høyt om det. Jeg er glad i ordet «pioneering». Det ligger noe i det å være nysgjerrig, finne nye løsninger og hele tiden se etter hvordan vi kan gjøre ting bedre. Det forplikter også. Man må våge, for å gå først.

Det store spørsmålet er selvsagt hva han håper å se tilbake på den dagen han føler at han har «runda» Protan? 

– Vi skal fortsette å ta posisjonen som den ledene sirkulære aktøren globalt, gjennom å dyrke det vi er gode på. Vi skal ikke bli størst, men vi skal bli de beste på det vi driver med. Alle jobbene mine har hatt et internasjonalt preg, men aldri tidligere så globalt som i Protan. Det er en fantastisk spennende ekstra dimensjon ved denne jobben.

– I Protan har distriktet en internasjonal perle, slår Thomas fast, før han tar den andre slurken av kaffekoppen han fylte opp før dagens intervju.

Han er imidlertid ikke like fornøyd med den lave kjennskapen Protan har blant regionens innbyggere:

– Vi må bli bedre kjent, sånn at vi får med oss de beste folka på laget! Det skal jeg gjøre noe med!

To om Thomas

Navn	Terje Landsgård
Relasjon	Barndomsvenn
Hvordan vil du beskrive Thomas?	En av de første jobbene han hadde, var å vaske busser på Hurumlandet. Jeg husker at han tok meg med på det. Det sier egentlig mye om Thomas. Han har alltid likt å gå foran, samtidig som han er inkluderende, lojal, og stiller opp for menneskene rundt seg. Han har også en forbilledlig evne til å fullføre det han begynner på. Jeg har aldri vært i tvil om at han kom til å nå langt. Jeg tror også en del mennesker kan få et litt feil førsteinntrykk av Thomas. Han er alltid veldig blid og imøtekommende, men han er også en person som stiller tydelige krav og kan være ganske ærlig hvis det trengs. Det er noe av det jeg setter mest pris på med Thomas. Jeg har alltid visst hvor jeg har ham.

Navn	Kristina Laake-Bjurquist
Relasjon	Tidligere kollega
Hvordan vil du beskrive Thomas?	Han er en person som går inn i det han tror på med alt han har. Ekstremt engasjert, nysgjerrig og uredd, og med et sterkt ønske om å forstå helheten. Han ser potensialet og fordeler ved at folk har ulike bakgrunner. Han har faktisk ansatt meg opptil flere ganger. Da vi jobbet sammen i Norsk Gjenvinning, brant han for sirkulærøkonomi og innovasjon, og han var aldri redd for å teste nye ideer eller utfordre etablerte måter å gjøre ting på. Bloggen han etablerte er et veldig godt eksempel på det. Faglig har jeg alltid sett veldig opp til ham. Han er kunnskapsrik og godt forberedt, stiller gode spørsmål og forventer mye av menneskene rundt seg. Han sier også tydelig ifra dersom du ikke leverer. Samtidig er han en leder som støtter folkene sine og er oppriktig nysgjerrig på hvordan de har det. Han er ambisiøs, men med veldig menneskelige egenskaper. Han har en energi som merkes når han kommer inn i et rom, og en tro på at det meste er mulig hvis man virkelig går inn for det. Jeg tror mye av drivkraften hans ligger i å skape noe og se resultater. Å få en idé til faktisk å leve. Hvis det blir for lett begynner han å kjede seg. Samtidig er han veldig lite «corporate». Han er ekstremt musikkinteressert, og han er veldig familiekjær. Han snakker ofte varmt om familien sin, og når han har hatt med barna på kontoret, har vi fått se en annen side av ham. Den varmen er en veldig tydelig del av hvem han er.