Mennesket og mikrobene

Da koronaviruset slo knockout på verden i 2020, havnet et team i Drammen brått i det internasjonale søkelyset. De hadde kunnskap om virus og lungebetennelse som var viktig i forståelsen av og bekjempelsen av koronaviruset.

Lars Heggelunds ankomst til Drammen sykehus i 2005 markerer begynnelsen på Drammen som et forskningssykehus.

Som ung lege hadde Lars gleden av å jobbe på Rikshospitalet med Stig Frøland, en pionéer innen AIDS-forskning i Norge. Frølands mantra var: «En fot i klinikken og en fot i laboratoriet.» Holdningen om at nærheten til pasientene er viktig for forskningen, tok Lars med seg videre i medisinen.  

Lars og kona, som begge jobber i helsevesenet, bor på Nøste i Lier. Da en stilling ble ledig i Drammen i 2025, øynet Lars muligheten til å slippe å reise tur-retur Oslo hver dag. Han tok med seg faget sitt og ambisjonene om å vite mer, til Drammen. Fra 2008 var Lars i gang med å bygge opp et forskningsmiljø med base her. Rikshospitalet var en viktig partner.

I 2011 begynte de første stipendiatene. I flere år bygget Lars opp et miljøet i Drammen ved siden av full jobb på klinikk og sengepost. Selv om han fortsatt er å se i den hvite frakken på klinikken, er han en ettertraktet mann utenfor Drammen også. Han er nå professor II ved Universitetet i Bergen. Mer enn en gang har Lars takket nei til jobbtilbud andre steder. Miljøet han har bygget opp og sett spire og gro de siste 20 årene har holdt ham igjen.

«Jeg har valgt å bli her.» 

Om retningen Lars har valgt:

Lungebetennelse er den infeksjonssykdommen som oftest fører til sykehusinnleggelse, men det har vært forsket lite på den. Lars og daværende avdelingssjef, Einar Huseby, bestemte at dette var et godt egnet område å forske på ved Drammen sykehus. Utviklingen av lungebetennelse ble tidligere utelukkende satt i sammenheng med bakterier, men Lars hadde en tanke om at virus også kunne spille en viktig rolle. Han gjorde derfor en studie av hva som forårsaket lungebetennelse i Norge. Pasienter hadde han nok av i den kliniske hverdag i Drammen.

Lars og kolleger høstet luftveis- og blodprøver og beskrev pasientene. Lars fant nettopp det han lette etter: Virus spiller en rolle sammen med bakterier. Denne kunnskapen har ført til et paradigmeskifte når det gjelder behandling av lungebetennelse. 

«Koronaviruset bekreftet en gang for alle at virus også alene kan forårsake lungebetennelse», konstaterer Lars. 

Den store korona-oppmerksomheten som ble forskerne i VARG til del, er langt fra hverdagen. Det er ikke ofte forskning på luftveisinfeksjoner er hett stoff i media:

«Det er et neglisjert felt», sier Lars. Mange av pasientene er eldre og skrøpelige. En del har kroniske lungesykdommer som ofte er assosiert med lav sosioøkonomisk status. Ikke sjelden kan plagene deres knyttes til hyppig inntak av tobakk. Infeksjonssykdommer har generelt lav forskningsstatus i helsevesenet. For en som forsker på infeksjoner er det derfor vanskelig å få midler. Helseindustrienprioriterer behandling av kroniske sykdommer.

Hva slags forskning pågår akkurat nå?

Under VARGS kappe foregår det akkurat nå tre store forskningsprosjekter. Pneumoniprosjektet i Buskerud, en stor kartlegging av årsakene til lungebetennelse som oppstår utenfor sykehus, avsluttes i disse dager medsnart fire fullførte doktorgradsløp. Prosjektet HVAPNOR (Hospital – and Ventilator Associated Pneumonia in Norway), som grovt sagt konsentrerer seg om lungebetennelse som oppstår som komplikasjon ved sykehusinnleggelser, lever videre og er et samarbeidsprosjekt mellom Drammen og Bergen. I dette arbeidet har den økonomiske støtten fra Trond Mohn-stiftelsen vært uvurderlig.

Nye genteknologiske plattformer testes ut på pasienter som pådrar seg lungebetennelse på sykehuset. Ny teknologi gir nye muligheter til å finne raske svar. Men hvordan fungerer det i praksis? Hvilken nytte har det? Kanskje kan legene i fremtiden raskt finne ut hvilken type antibiotika pasienten skal ha, og unngå både unødvendige bivirkninger og utvikling av resistens. Det er en fransk-utviklet plattform (bioMérieux) som skal testes ut her.

Det tredje og siste prosjektet heter COPEXNOR og er helt nytt KOLS-prosjekt som undersøker overbruk av antibiotika hos KOLS-pasienter, og skal kartlegge virus og mikrobers rolle i utviklingen av KOLS. 

«Det vi brenner for i vår gruppe, er å gi pasienten bedre behandling. Det betyr: Rask diagnose, rask, målrettet behandling, god oppfølging og bedre forståelse av samspillet mellom mikrobenene og pasientene», sier Lars.