Miljø Norge er rigget for Europa

Innerst i en beskjeden industrigate på Lierstranda, lille Vebjørnsvei, ligger en liten bedrift med store ambisjoner. Det nokså anonyme industribygget med «Miljø Norge»-skiltet på veggen skjuler et lekkert kontorlandskap og kjøkken møblert med gjenbruksmøbler i 2. etasje. I underetasjen ligger det aller helligste: en splitter ny og helt unik produksjonslinje som gir gamle brannslukkere nytt liv.  

Inn porten kommer gamle og utdaterte brannslukningsapparater fra hele Norge, noen fra Sverige, i svære trekasser. Her sorteres de og gjøres klare for en tur på samlebåndet. Ut av porten kjøres resirkulerte brannslukkere av høy kvalitet med ny merkelapp: Slåkke, står det på dem. På en ganske kort og gjennomsiktig produksjonslinje blir apparatene tatt fra hverandre, tømt, rengjort, fylt med renset og sjekket pulver og sendt ut på markedet igjen. De fleste stegene foretas av mekaniske hender, men et par stasjoner betjenes foreløpig av menneskehender. 

«Vi får tilbakemelding fra våre kunder om at en ombrukt brannslukker fra oss har høyere kvalitet enn en ny slukker importert fra Kina», sier Per Inge Haugan stolt. 

Stort fra start

Det finnes 10 millioner brannslukkere i Norge. 1 million av dem erstattes eller trenger service hvert år. Hvis du legger til alle brannslukkerne i Europa, skjønner du at Miljø Norges idé er ganske stor. Brannslukningsapparatet Slåkke og Miljø Norge er blitt godt tatt imot av markedet. Innovasjon Norge hadde så stor tro på ideen at de premierte gründernes idé og strategi med 26 millioner kroner. Det er det største tilskuddet som til nå er gitt en bedrift gjennom den såkalte miljøteknologiordningen. I år var Miljø Norge headliner på den store Avfallskonferansen og når det fransk-norske handelskammeret skal utveksle sirkulære erfaringer, står Miljø Norge på programmet. De er blitt sammenlignet med Tomra. Med jevne mellomrom banker både politikere og byråkrater på døren for å få en omvisning. 

En liten idé er blitt stor på rekordtid. Så var det da også det som var planen fra start.    

Historien om Miljø Norge begynner med et brødrepar fra Drammen, Geir og Petter Mathisen. For en tid tilbake solgte de en solid og familiedrevet brannvernbedrift. De hadde penger på konto og en idé om hva de kunne bruke dem til. I løpet av sine år i brannvern hadde de lagt merke til det enorme antallet brannslukningsapparater som ble kastet. Det begynner å bli mange år siden folk tok med seg det utdaterte brannslukningsapparatet sitt og betalte i dyre dommer for å fylle det opp med pulver på nytt. I vår hastige bruk – og kast-verden, forsvinner apparatene rett på dynga, i verste fall andre steder. For en bedrift koster det penger å levere dem. Destruering koster penger. Pulveret må ut før stålet kan få noen verdi på bruktmarkedet. 

Nils Aulie og Per Inge Haugan med sine resirkulerte brannslukkere, “Slåkke”.

Helt uten industrierfaring, men med en bærekraftig idé, tegnet en av Mathisen-brødrene en produksjonslinje på en serviett hjemme ved stuebordet. Dette hadde de lyst til å gjøre, og de ville gjøre det i hjembyen Drammen. Det å skape noe lokalt, var en del av drivkraften. Så har i tillegg Drammen en ganske så praktisk beliggenhet, med nærhet til det meste. Ettersom Drammen kommune ikke hadde noen næringstomt i den størrelsen og med den beliggenheten de trengte, ble det Lierstranda rett over grensen. Mathisen-brødrene trengte noen med industrierfaring og driv. Per Inge Haugan og Nils Aulie ble løsningen, henholdsvis ansatte nummer én og to.

Rekrutterer og nettverksbygger Gunder Lie var den som fikk oppgaven.

Gunder ringte først Per Inge på hytta i påsken 2021 og presenterte ideen. Per Inge har jobbet mange år i eiendom, men på CV’n har han flere år med industri, særlig oljeteknologi og automatisering av offshore borerigger. Eiendom er vel og bra det, men teknologi og industri, det å bygge noe, er enda morsommere. Per Inge var ikke vond å be. Han gikk i gang med å designe produksjonsprosessen. Litt mer overtalelse måtte til når det gjaldt Nils. Industriingeniøren med en fersk master i grønn vekst og ledererfaring fra flere norske selskaper, blant annet Norgips, hadde nettopp takket ja til ny jobb. Han avviste derfor forespørselen fra Gunder tvert. Men Gunder insisterte på en kaffe. Etter at Nils hadde lest seg opp litt på ideen og markedet, snudde han: «Det var rett og slett for spennende», sier han med et smil. 

Tenkte stort fra dag én 

Nettopp det at eierne hadde investeringsvilje og internasjonale ambisjoner fra dag en, var noe av det som gjorde Miljø Norge så spennende både for Per Inge og Nils og resten av ledergruppa. At Innovasjon Norge også trodde på ideen ga fart fra start.

«Det er helt rått at vi kunne tenke stort med en gang», sier Nils. 

Investeringene har gjort at de har kunnet bygge en profesjonalisert og kvalitetssikret bedrift fra dag én. De har hatt ressurser til å jobbe grundig med både råvaretilgang og markedsføringen av Slåkke. Ordet Slåkke er en blanding av drammensk og vestfoldsk. Markedsdirektør Janne Blaasvær er fra Vestfold. Ringen i Slåkke symboliserer sirkularitet. I tillegg er det ingen ulempe at varemerket signaliserer nordisk opprinnelse. 

Teknologien i selve produksjonslinjen er utviklet av Cody. Bestillingen til Skiensbedriften var en robust linje som må kunne håndtere alle variasjoner av slukkere, uavhengig av beholderstørrelse og hva slags type pulver de er fylt med. De robotiserte gripearmene må håndtere ulike diametre og høyder. 

«En brannslukker er ikke en brannslukker», som Per Inge sier. Alle produsentene gjør ting på sin egen måte. 

Inn på linja kommer 100 forskjellige produkter.

En av grunnene til at alle brannslukkere faktisk er mulig å håndtere allikevel og at Miljø Norge kan lage en «one size fits all»-linje og ha internasjonale ambisjoner med den, er en standard som heter EN 3-7. Det er nemlig den europeiske vedliksholds- og servicestandarden for brannslukkere som alle apparater i Europa må møte. Markedspotensialet for Miljø Norges forretningsmodell og linje, er derfor stort. Noen tilleggskrav er det i de ulike landene, det gjelder for eksempel levetid, service, når slukkerne må justeres og kontrolleres. I Tyskland skal apparatene kontrolleres hvert annet år, i de fleste andre land er det hvert tiende år som gjelder. Ingen skal derfor bli overrasket om Tyskland blir et av de første markedene som Miljø Norges eiere etablerer seg i etter Sverige.

Miljø Norges største konkurrent er per i dag de nye brannslukningsapparatene i butikkene. Miljø Norge har ingen konkurrenter som gjør det samme som dem.

«Vi vekker sikkert noen ulver rundt omkring», sier Nils. Men legger til at Miljø Norges strategi er å komme dem i møte også. Samarbeid er et stikkord. 

«Store aktører som produserer slukkere kan jo velge å se på oss som en konkurrent eller som en partner. Vi ønsker at de skal se på oss om en partner som kan tilby dem en bærekraftig løsning», sier Nils. Linjen i Drammen er klart til å ta imot flere slukkere, men på litt sikt er planen å bygge en egen linje i Sverige.  Datterselskapet «Nordiska Tilgånger» er allerede etablert. 

Råvaretilgangen  

«Vår ambisjon er å tak i skrotet som allerede er der og gi det nytt liv. Men vi kaller det ikke avfall, vi kaller det råvarer», forklarer Nils.

For at Miljø Norges idé skal ha livets rett, er det helt avhengige av tilgang til en god del av den halve millionen med brannslukningsapparater som går til avfall eller service i Norge hvert år. De er avhengige av volum.  

Den første delen av sitt Miljø Norge-liv brukte Nils og kollegene på å kartlegge varestrømmene og se hvordan de kunne bli en del av dem. 

«Vi måtte se på hva som skjer på fyllinga», sier Nils praktisk.

De har innledet et tett samarbeid med de store gjenvinningsaktørene. Stena, RagnSells, Franzefoss og Norsk Gjenvinning har alle tatt Miljø Norge imot med åpne armer. De er samarbeidspartnere. De store bedriftene blir kvitt et problem. Miljø Norge får betalt for å ta imot råvarene. Sånn må det være, det koster penger å samle brannslukkere også.

«Derfor er samarbeid så viktig for oss og vi måtte ut og pitche ideen vår til alle de som håndterer råvarene før vi kunne gå i gang», forklarer Nils. 

En stor del av jobben for Miljø Norge er også å påvirke folks holdninger. Både bedrifter og enkeltpersoner må være klar over at brannslukkere kan og bør gjenvinnes. På privatmarkedet er det spesielt en aktør som ble en viktig samarbeidspartner med Miljø Norge fra start:

«Jernia har vært veldig viktige for oss», sier Nils.

«Vi var og pitchet ideen vår for sjefen i Jernia før produksjonslinjen var i gang. Han sa med en gang: ‘Dette skal vi være med på’»; sier Nils, som ikke kan rose Jernia nok for sin offensive holdning. Jernia tar i dag imot brannslukkere i alle sine butikker og de har nå rullet ut Slåkke som sin standard brannslukker i nettbutikken og alle de 130 fysiske butikkene. 

«Vi synes de var modige. De lever av å selge jernvarer. Det hadde en kampanje før jul for noen år siden med slogan ‘onkel ikke trenger ny stekepanne til jul’. De våget å tenke langsiktig», sier Nils.  

«Miljø Norges sirkulære brannslokkere gjør at vi kan hjelpe kundene våre å redusere sitt CO2-avtrykk», fastslår administrerende direktør i Jernia, Espen Karlsen. Jernia-sjefen var aldri i tvil om at de skulle være med på laget: 

«Vi jobber for mest mulig sirkulære løsninger og produkter i Jerniabutikkene og for all varehandel. Dette er et stort skritt i den retningen og et meget godt tiltak. I tillegg bidrar det til å sette fokus på brannsikring i hjemmet. Det er vi i Jernia er opptatt av», sier Jernia-direktøren:

Linje under utvikling

Produksjonslinja på Lierstranda er prototypen. Den er et anlegg under arbeid, den skal hele tiden forbedres og gjøres mindre arbeidskraftintensiv og mer robotisert og automatisert. På en av arbeidsstasjonene langs produksjonslinjen i dag står for eksempel en medarbeider og lyser nedi flaska for å se at den er helt tom for pulver. Det skal snart et kamera og kunstig intelligens ta seg av. Ved enden av linja legges slukkerne i vannbad. Det er en sjekk for å sikre at de er helt tette. 80 liter komprimert nitrogen kan ikke sendes ut på markedet uten full visshet om at flasken er tett. Den dagen det brenner, må den virke. Og linja på Lierstranda blir stadig bedre til å kvalitetssikre slukkerne. Allerede nå, når du leser dette, testes en automatisert prosess ut for å erstatte vannbadet. Dersom Miljø Norge får til det, får de også til noe som ingen av produsentene av apparater har fått til. Det betyr at de sitter på teknologi som de også kan selge videre. På Miljø Norge tenkes det hele tiden et steg frem. Apropos det: Før Slåkke har kommet seg ut i verden, er hodene på Miljø Norge er for lengst i gang med å planlegge sitt neste sirkulære produkt.

«Selskapet er rigga for å håndtere mer enn bare brannslukkere», sier Nils og smiler hemmelighetsfullt. 

De jobber med saken, men vil ikke si noe før alt er klart og signert. 

Kanskje produktet er avduket når du leser dette. Kanskje tar det litt lenger tid. Det eneste de tør røpe er at det blir noe stort. At det blir sirkulært. Og at de tenker større enn Norge. Og at det er en del av visjonen deres, som er å «redde liv og miljø».

«Vi har en liste med et par ideer vi ser på. Det som er viktig er at vi velger det som faktisk er skalerbart. Mange ganger er tanken god, men ekstremt vanskelig å skalere. Vi er jo ikke bare drevet av idealisme. Vi skal tjene penger også», sier Nils.

Tegningen på den servietten på et stuebord på Konnerud er en realitet. Miljø Norge tjener ikke penger ennå, men de følger sin egen vekstkurve perfekt. Forretningsmodellen fungerer. 

Hva kan egentlig hindre gründerne i Vebjørns vei i å nå målene sine? «Ny teknologi», fatslår Nils. Brannslukkere sånn vi kjenner dem i dag er det som har sørget for brannsikkerhet i de tusen hjem og bedrifter i årtier. Det har ikke vært noen stor innovasjon på slukker-fronten. Hvis noen innoverer slukkere, finner opp en helt ny teknologi som gjør brannslukkere overflødige, må Miljø Norge tenke om igjen. Men bortsett fra det, opplever Miljø Norge-lederne at de ligger godt an til å nå målene sine. Og hvor de er om ti år? Per Inge Haugan ser det for seg slik:

«Da er Slåkke etablert i flere markeder i Europa. Vi har tatt Norden med vårt andre produkt. Og vi har kommet på markedet i Norge med det tredje.»