NILS EINAR AAS ER NY SJEF PÅ LINDUM

– Lindum er et selskap jeg både har lagt merke til og sett opp til. De, og nå kan jeg si vi, er et fyrtårn i bransjen med innovasjon og utvikling. Jeg gleder meg til å jobbe med posisjoneringen de neste årene, sier den nye administrerende direktøren i Lindum, Nils Einar Aas. 

Han tar oss imot på sitt nye kontor, som ligger rett overfor Lindums anlegg mellom Åskollen og Skoger. I tillegg til anlegget, har han også flott utsikt over marka og jordene som omslutter sørsiden av Drammen. Å bevare slike områder er en del av bransjen og Lindums viktige oppgave. Det kommer vi tilbake til. Gjennom store deler av sitt yrkesaktive liv har Nils hatt nettopp gjenvinningsbransjen som sin base.

– Det er flere ting som engasjerer meg med denne bransjen. Eksempelvis ligger det store muligheter i at den er relativt ung og uferdig. For 15 år siden og før det handlet det om å kvitte seg med avfall, mens nå ser vi på avfall som en ressurs. Samtidig vet vi lite om hvor bransjen befinner seg om nye 15 år. Mye avhenger av rammebetingelser og myndighetspåvirkning, sier han.

Nils tar over etter Pål Smits, som ledet Lindum i 27 år. Under Påls ledelse har selskapet utviklet seg til å bli en innovativ aktør i bransjen. Dette er en avgjørende faktor for at han valgte å takke ja til jobben.

– Det er med en blanding av stolthet og ydmykhet at jeg tar over etter Pål. Heldigvis jobber han her fremdeles, så jeg kan dra nytte av kunnskapen hans, sier han.

Fra søppeldynge til gjenvinning

I dag er Lindum en bedrift politikerne ofte trekker frem når de skryter av Drammen. Et selskap som balanserer et viktig samfunnsoppdrag med økonomisk gevinst. Kontrasten er stor til norsk avfallshåndtering sin praksis på 60-tallet og senere, som primært gikk ut på å tømme søppel i store hull. Det medførte en rekke problemer, blant annet gassutslipp og forurenset sigevann til nærliggende bekker som ingen hadde kontroll på. Siden Lindum ble etablert, har ambisjonene om bærekraftig ressursgjenvinning ligget til grunn. Det het ikke klima- og FNs bærekraftsmål den gangen, men kongstanken var den samme som i dag: Bransjen må jobbe for å løse avfallsutfordringer på en god måte som samtidig gir verdi tilbake til samfunnet. Ledelsen i Lindum var derfor tidlig ute med å studere innovativ avfallshåndtering i utlandet. Etter flere studieturer konkluderte de med at selskapet burde satse på biogass, og bygge Norges ledende biogassanlegg.

Politikerne var positive en god stund, men så fikk de kalde føtter. Biogassanlegg var på daværende tidspunkt relativt nytt, og dermed ukjent for norske politikere. Til tross for tilbakeslaget ga ikke Lindum opp, og i 2012 stod Drammens første og eneste biogassanlegg klart. I dag er biogass et av de viktigste satsningsområdene.
– Jeg er helt overbevist om at det er riktig å satse mer på biogass, og for Lindum er det viktig å bruke vår stemme til å overbevise politikerne om det samme der vi har taletid. Elektrisitet er vel og bra, men det er veldig mye som skal gå på strøm i årene fremover. Derfor mener vi at det er lurt å satse på flere energikilder, og biogass er en helt åpenbar kandidat som ikke bare er en energikilde, men også sirkulær økonomi i praksis der biogjødsel tilbakeføres til landbruk og matproduksjon. Vi er klare til å øke satsningen hvis rammebetingelsene kommer på plass. Hvis politikerne er i tvil, kan de bare se hvor bra dette fungerer i andre land som ligger langt foran oss, sier Nils.

Å tømme søppel i store hull og kalle det avfallshåndtering, tilhører historien. Selv om mye avfall i dag gjenvinnes, er det også en god del avfall som må deponeres. Lindum jobber blant annet med deponering av forurensede masser, som er et av deres viktigste satsningsområder. I dag har med ingeniører, GPS-tracking i maskiner og anleggstekniske konstruksjoner.

Har lyktes med å gå motstrøms

Da myndighetene i 2009 innførte sterke begrensninger på hva det var lov å deponere, etterlyste mange kommuner og deponieiere lange overgangsordninger og unntaksbestemmelser. Flere eiere vurderte å legge ned hele driften, fordi de tenkte at regelendringen ville svekke inntektsgrunnlaget. Lindum lå i forkant. De hadde allerede en fot innenfor i behandlingen av forurensede masser, og så et potensiale i at håndtering av slike masser ville bli viktig i fremtiden. Derfor valgte selskapet å kjøpe opp flere av disse anleggene, og organiserte seg som et konsern med datterselskaper etter modellen 51% eierandel Lindum, resterende til kommune eller grunneiere. De gikk motstrøms for å utvide sin posisjon som nedstrømsaktør. I dag viser historien at valget var klokt. Nå er de en av de ledende aktørene i landet innenfor håndtering av forurensede masser. Nils forteller at denne delen av bransjen er svært viktig, men også ganske vanskelig å kommunisere ut mot innbyggerne.

“Vi må alltid tenke på hva Lindum skal være, og hva vår eier, Drammen kommune, trenger.”

– Jeg kan forstå forvirringen. Andre bransjeaktører snakker om at det ikke finnes søppel mer og skaper et bilde av at alt nå kan gjenvinnes. Så kommer vi og snakker om deponi og søker nye arealer til det formålet. Sannheten er at samfunnet vårt har behov for sikker deponering av avfall som ikke er egnet tilbake i kretsløpet igjen, og vil trolig ha det langt inn i fremtiden. Vi har en liten pedagogisk utfordring med å forklare hvorfor det er sånn, og hvordan vi kan løse det på en god måte. Og jeg forstår veldig godt at det vekker sterke følelser hos folk når vi snakker om å gjøre naturinngrep. Realiteten er likefullt at vi må håndtere dette avfallet og plassere det et sted, og regional tilgjengelighet er viktig for den bærekraftige samfunnsutviklingen. Ved å bruke moderne teknologi både reduserer vi mengden som må deponeres, samtidig som vi sikrer at de forurensede massene deponeres på en måte som ikke skader naturen. Deponiet er også med på å reparere store sår i landskap etter f.eks. pukkverksdrift. Når deponiene så lukkes og avsluttes, kan det vokse frem ny natur som ikke tar skade av dette, og landskapet tilbakestilles slik det opprinnelig var. Det forutsetter selvsagt at massene håndteres på en forsvarlig måte, forteller han og viser til et eksempel nylig der Lindum gjorde dette med et avsluttet deponi for inerte masser (masser med lavt forurensningspotensiale) i Egge i Lier, hvor det på sikt skal dyrkes mat. — Det er et godt eksempel på hva som er mulig, sier han.

Det er denne utfordrende øvelsen Lindum må gjøre i alle valg de tar. På den ene siden er de en offentlig aktør med et samfunnsansvar, på den andre siden er de også en kommersiell aktør.

– Vi må alltid tenke på hva Lindum skal være, og hva vår eier, Drammen kommune, trenger. Vi er en tjenesteleverandør i regionen, og Drammen er viktig for oss. Vi løser avfallsrelaterte utfordringer som ellers ville vært store problemer i samfunnet, og det skal vi fortsette med, sier Nils.

– Idretten har lært meg det viktigste jeg kan om ledelse

Lindum består av nærmere 170 ansatte, fordelt på ulike anlegg og kontorer på Øst-, Vest- og Sørlandet. Nils synes det er givende å bidra til at alle disse menneskene får dyrket og utviklet sitt fulle potensiale. Her får han også bruk for erfaringene fra idretten, der han både har vært utøver og senere leder. På 80-tallet konkurrerte han på elitenivå i hurtigløp på skøyter, og tok flere medaljer i NM.  Han var generalsekretær i Norges Idrettsforbund før Lindum, og sommeren 2025 ble han president i Norges Skøyteforbund, samme forbund som han tidligere også var generalsekretær for.

“Samtalen om utvikling kan være ganske ubehagelig, men den er likefullt helt nødvendig.”

– Jeg mener at idretten og næringslivet har overføringsverdier begge veier. Noe av det viktigste jeg har lært, har jeg lært gjennom å være engasjert i idrett. I idretten er du eksempelvis nødt til å ha ærlige samtaler om utvikling. Å ta med dette inn i arbeidslivet kan være ganske ubehagelig, men det er likefullt helt nødvendig. Det handler om å finne ut hva folk vil utvikle seg innenfor, og hvordan de skal nå de målene. Å hjelpe folk på den veien er noe av det mest givende med jobben min, sier han.

Nils kan også se tilbake på en karriere i utlandet, der han har tilegnet seg mye kompetanse om kulturelle ulikheter. Dette har også stor overføringsverdi til jobben som administrerende direktør i Lindum.

– Du skal ikke lenger enn til Sverige for å innse at det er stor forskjell på mennesker fra ulike kulturer. Som leder er det veldig viktig å ha evnen til å forstå ulike mennesker og bli oppmerksom på hvordan man lytter og kommuniserer. Det er avgjørende. Samtidig må du som leder alltid være interessert i å utvikle deg selv, mener han.

Han ser frem til å hjelpe Lindum med å vokse videre, og ikke minst å følge bransjens videre utvikling.

– Jeg tenker som en bonde. Jeg skal overlevere Lindum til neste generasjon i bedre stand enn da jeg tok over. I tillegg skal jeg finne balansen mellom ulike vekstområder, avslutter han.