Realistisk drømmer

«Polar vortex er en form for jetstrøm, hvor luft i stratosfæren blir fanget i en virvel, noe som forhindrer at luften i virvelen blandes med luften rundt. Hvis denne brytes, kan det skje brå og uventede værforandringer.»

Kilde: Polarpedia.eu

I over et halvt år hadde Line Eskerud Elvsveen og hennes lille familie levd i et kanadisk postkort. Søk på «Canmore, Alberta», så skjønner du hvorfor hun innimellom måtte klype seg selv i armen. Canmore er omringet av snødekkede tinder, turkise innsjøer og uberørt, grønn furuskog. Og sol. Akkurat sånn var det i alle fall uken før World Cup-rennet i skiskyting skulle til å starte den 7. februar 2019. Det var påskestemning i Canmore. T-skjortevær og glad forventning i luften.

Som øverste ansvarlige for den store organisasjonskomiteen og det store World Cup-arrangementet fra a til å, hadde Line Eskerud Elvsveen full kontroll. Innkvartering, media, rennledelse, frivillige og lederroller, alt var perfekt koordinert for å virke sammen til startskuddet skulle gå. Hele lokalsamfunnet, som til vanlig var mest engasjert i ishockey, hadde blitt engasjert og invitert med på skiskytterfest. 

Så kom verdenseliten og TV-crewene til byen. Og polar vortex slo til. 

Når polare jetstrømmer sender 40 minusgrader i din retning, er det bare å gå i dekning. Alt måtte kastes om på. Kunne egentlig rennene gjennomføres i det hele tatt? Var kuldemasker og teip nok til å beskytte løpernes helse? To renn måtte avlyses. Distansene måtte kuttes på øvrige renn. TV-skjemaer endres. Veldig mange avgjørelser måtte tas veldig fort.  

«Vi fikk det til. Jeg fikk kjent på kapasiteten min», konstaterer Line Eskerud Elvsveen med et smil. Og legger til: 

«Når startskuddet går på TV, er du nødt til å være klar.»

Hobby som jobb

For Lines del går det en rød tråd fra Konneruds skoger, via frivillig-innsatsen under Skisprinten i Drammen og den øverste ledelsen av World Cup-rennet i Alberta til de digitale utfordringene hun og kollegene løser fra Bouvets avdelingskontor i Drammen i dag. Bouvet Drammens avdelingsleder kommer fra idretten og fra Øvre Konnerud, Gomperudgata for å være nøyaktig. I mange år sto det Konnerud IL på ryggen hennes. Du kan faktisk høre det på navnet. Eskerud er et navn som hører til på Konnerud. Og Konnerud hører sammen med ski.

I oppveksten til Line var det da også ski for alle penga: Familieturer i helgene, trening og onsdagsrenn på Konnerud stadion til hverdags. Lines pappa, Pål Eskerud, har i mange år vært rennleder for FIS World Cup Sprint i Drammen. Line var med som frivillig fra starten, første gang som blomsterpike. Gjennom skisprinten fikk hun øynene opp for at det faktisk går an å ha hobbyen sin som jobb. Det ble en motivasjon for studievalget, nemlig Norges Idrettshøgskole og en Master i Sport Management (NIH). Etter hvert bygget hun på med markedsøkonomi, organisasjonsledelse, event og merkevarebygging som spesialområder.

I flere år hadde Line hobbyen sin som fulltidsjobb innenfor idrettsbevegelsen. 

Der hun fikk brukt organisatoren i seg, enten det var skifestival eller World Cup i Holmenkollen. I 2011 fikk hun drømmejobben som prosjektleder for VM i marka, under ski-VM på hjemmebane. Foreldrepermisjonen med den mellomste datteren, Ida, gled over i ny fulltidsjobb i Canada. Hun kunne ikke si nei til den utfordringen: Det overordnede ansvaret, «Deputy Chief», for skiskytternes World Cup-renn i Canmore i 2019. Mannen Ulf og barna, den gang to i tallet, flyttet med inn i postkortet ved foten av Rocky Mountains. I seks måneder var det livet deres, før gamle Norge kalte på dem igjen.   

«Lyckliga gatan»

Gjennom idretten vokste Lines interesse for teknologi frem. I arbeidet med skifestivaler og renn fikk hun se fra kundesiden hvordan nye løsninger transformerte og forenklet arbeidsflyten. Det skandinaviske konsulentselskapet Bouvet var en av leverandørene Line jobbet tett med og da familien returnerte fra Canada til Lierskogen var tiden moden for et sporbytte Line grep muligheten med å utforske teknologibransjen.:

«Nysgjerrigheten ble bare forsterket i samtalene. Bouvet og jeg var en god match. De utvikler store og små løsninger som er med på å forme samfunnet og har et langsiktig perspektiv», sier Line.  

Hun jobbet en stund som konsulent fra kontoret i Sandvika, men i 2020 etablerte IT-selskapet seg i Drammen. Her så de raskt mulighetene for vekst. Da de i 2023 skulle styrke avdelingsledelsen, falt valget på drammenseren Line. Familien hadde allerede flyttet nærmere Lines gamle hjemtrakter. Ikke helt til Konnerud, men til Lierskogen. Det ble et kompromiss. Mannen Ulf, som Line møtte på Idrettshøgskolen, jobber i politiet i Oslo og pendler andre vei. Lierskogen viste seg å bli et godt valg for hele familien. Med tre jenter, en på ti, en på seks og en på tre år er det fint å bo i det Line betegner som «Lyckliga gatan».

Småbarnsfamilier har de på alle kanter. De vet aldri om de har to eller fire barn til middag. Av praktiske grunner har Line nå meldt overgang til Kjekstadmarka og Vestmarka fra Konnerudmarka og Finnemarka. Jentene går på ski med Lier IL på treningsjakken. Det vil si: Akkurat nå har hesteinteressen tatt over, så det er et åpent spørsmål om neste generasjon tar over stafettpinnen i langrennssporet. Men en hodelykttur med mamma, det sier ikke eldstejenta nei til. 

Drammen melder seg på

En av dem som konkurrerte mot Line i oppveksten og var en god skivenninne på Konnerud, er Marita Weierud Kvaale. Marita er i dag advokat og direktør i KPMG, et annet internasjonalt kontor i Drammen. Begge er synlige og engasjerer seg sterkt i å bygge kompetanse i hjembyen. Begge er med i dugnaden i Næringsforeningen. Line gjennom å lede Ressursgruppe Teknologi, Marita gjennom verv i Ressursgruppe Styre- og ledelsesarbeid. Blant annet.   

Oppveksten i skisporet har formet dem begge. På en positiv måte. De ble kjent med sine egne styrker og svakheter. De lærte seg å sette konkurransemål. Som Marita sier det: «Individuell idrett har enkel overføringsverdi til arbeidslivet. Du må jobbe med deg sjøl. Sette deg mål.» 

Idrettsgleden var stor. Hvem av de to ski-vennene som vant i sporet, varierte. Line var raskere i starten. Marita var raskere mot slutten. Dagsformen, løypa og føret avgjorde.

«Det er ikke tvil om at Line hadde størst konkurranseinstinkt», sier Marita med et smil.

De to har lagt opp som konkurrenter, men er fortsatt venner som klarer å stjele seg til en langtur sammen når timeplanen en sjelden gang er blank. Som sist vinter. Da kom de to seg grytidlig av gårde innover i Finnemarka en dag, opp over tåka til Skimten, og hadde en fantastisk dag sammen på gamle trakter. En av grunnene til at Drammen trakk dem hjem igjen.  

Det blir sagt om Line Eskerud Elvsveen at «ikke noe er for stort eller vanskelig» og at hun er «dedikert til de oppgavene hun setter seg fore å utføre». Det er Marita som gir Line det skussmålet. Den dedikasjonen er strålende nyheter for alle som ønsker at Drammensregionen skal lykkes og at teknologibransjen skal blomstre akkurat her. Line Eskerud Elvsveen har nemlig satt seg fore å styrke tech-miljøet i drammensregionen. Gjennom Bouvets drammenskontor, der hun er én av to avdelingsledere, har hun allerede gjort det. Bouvet har nå passert 36 ansatte i Drammen og er i ferd med å vokse ut av kontorene sine. Når dette skrives, har de ingen ledige konsulenter i Elvebyen. 

Ambisiøs og sulten

«Vi digitaliserer der vi kan, og utnytter teknologi til å levere produkter og tjenester som gir våre kunder økt leveranseevne og konkurransekraft», sier Line, for å beskrive jobben sin på en enkel måte. 

Bouvets satsing på et fysisk synlig kontor i Drammen har to mål: Bouvet ønsker å ta en del av det voksende drammensmarkedet på kundesiden. På den andre siden er det viktig for Bouvet å være en attraktiv arbeidsgiver. Det jobber mange flinke folk i Drammen, men majoriteten av it-hodene er utpendlere og har sitt arbeidsmiljø utenfor byen. Line og kollega Sondre, har i oppgave å bygge en sterk base for Bouvet-kultur i Drammen. 

Jørgen Kaasa, regionlederen til Bouvet i Akershus, Buskerud og Innlandet, beskriver kollegaen Line slik: «Hun er ambisiøs og sulten. Hun utfordrer oppover og nedover. I tillegg er hun en varm person. Og det betyr noe. Utvikling og forretning, kan jo drives kynisk, men Line kombinerer det med varme, hun jobber gjennom andre mennesker og får folk til å trives.»

«Hun drømmer realistisk», fastslår Jørgen.  

Selv om Line ikke er teknolog av utdannelse, mener sjefen hennes at hun er teknolog god som noen etter årene i Bouvet. Det var kanskje ikke teknologen Line de ansatte, det var organisatoren Line. Og hun kom til nytte. Da Line ble satt inn til å bygge kontoret i Drammen, sammen med kollega Sondre Wabakken Engell, var verden i ferd med å reise seg etter en pandemi. Det ble en annerledes start enn de hadde planlagt, men byggingen av kontoret startet allikevel. Bouvet kan vise til sterke resultater både i Drammen – og i Norge totalt sett. De leverer tjenester til kunder innenfor sektorer som er i vekst: samferdsel, helse, energi og forsvar. Og Line har troen på en ytterligere vekst i drammensregionen. Både for Bouvet og for de andre bedriftene under tech-paraplyen. De siste årene har teknologimiljøet i Drammen, særlig innen IT, beviselig vokst. De store konsulenthusene har etablert seg. Statens vegvesen har etablert seg med sin IT-hub i Drammen. Det gjør Elvebyen til et enda mer spennende sted å være og vært en positiv driver for hele miljøet.  

«Drammen er virkelig i ferd med å melde seg på», sier Line. 

Brenner for næringen

Det er noe som heter: ‘Skal du ha noe gjort, må du spørre de som har mye fra før av’. «Sånn tenker jeg det er med Line», sier Jørgen, lederen hennes. 

Det er neppe tilfeldig at det nettopp er Line som nå har på seg ledertrøya for tech-bedriftene i Drammen.

Det siste året har Ressursgruppe Teknologi i Næringsforeningen, som representerer et bredt utvalg av tech-bedrifter, jobbet konkret og målrettet for å bedre bransjens vilkår, stimulere til næringsvekst og øke mangfold og kompetanse. Som et ledd i det å stimulere teknologi-interessen i byen er Line og kollegene på hvert sitt vis engasjert i uformelle faglige møteplasser som AfterTech og konferansen Drammen Tech. Flere teknologer inviterer jevnlig barn og unge til Kodeklubben. Alt gjøres på dugnad og delingskulturen er sterk.

«Vi har god medvind her i regionen og vi er en engasjert gjeng som har et brennende ønske om å styrke teknologinæringen», sier Line.  

I oktober i år inviterte ressursgruppa alle jentene i 5. klasse i Drammensskolen til to dagers Girl Tech Fest på Drammensbiblioteket. Det var første gang Girl Tech Fest ble arrangert i Drammen. Motivasjonen er klar: «Vi må alle gå i oss selv og spørre: Hva kan jeg gjøre for å berike mangfoldet i bransjen? Da trenger vi blant annet gode kvinnelige rollemodeller, og dem har vi faktisk mange av her i Drammen», forteller Line.

Mangfold er et nøkkelord for vekst og utvikling: 

«Du må ha et bredt mangfold om du skal tiltrekke deg og beholde gode teknologer. Og for å kunne skape gode digitale løsninger, må IT-bransjen som lager løsningene gjenspeile samfunnet», sier Line bestemt. 

Ønskelisten

Line og kollegene ønsker seg mangfold. De ønsker seg også et sterkere utdanningstilbud innen IT ved byens universitet, på det som heter Campus Drammen. Det er stor manko på IT-hoder. Og selv om Line skjønner at mange studenter ønsker seg ut i verden når de skal studere, mener hun at de som ønsker å bli i Drammen burde kunne studere her i byen. 

Det bringer henne over til et annet viktig tema i teknologikretser: 

«Vi sliter litt med mobiliteten i regionen!» 

Ordfører Kjell Arne Hermansen har sagt han ønsker å få fart på Drammen. Det ønsker Line også. Det er ikke fart nok i boligbyggingen. Regionen mangler næringseiendommer. Manglende infrastruktur  står for ofte i veien. Hvis vi ikke rent faktisk får opp farten, kommer vi til å tape til andre regioner, mener Line: 

«Se på Lillestrøm, de mobiliserer! Jeg vil heller at de bedriftene skal etablere seg i Drammen enn i Oslo øst.»

Hun ramser opp noe av det som må til: Flere togstopp på Brakerøya når sykehuset åpner, må vi ha. To tog i timen mellom Drammen og Kongsberg står høyt på ønskelisten. Får vi ikke det, må vi tenke alternativt. Vi trenger en teknologisk dytt, mener Line. Gjerne i retning Kongsberg. 

For Line og kollegene er det opplagt at forbindelsen mellom Elvebyen og Sølvbyen bør styrkes. De forretningsmessige relasjonene er der allerede, men potensialet hodes igjen av manglende mobilitet. 

«Vi må jobbe enda tettere sammen og utnytte den kompetansen vi har i området. Kongsberg sliter med å løse oppgavene i dag. De må tenke alternativt. Drammen ser til Kongsberg, og Kongsberg ser til Drammen. Drammen har et rikere tilbud. Her er det enklere å etablere seg og finne jobb til to mennesker. Vi har et bredt familietilbud», slår Line fast. Hun mener at Drammens bomiljøer og kulturliv gjør det attraktivt for familier å være her. 

«Arbeid og fritid går hånd i hånd. Deler av industrien kan legges til Drammen», tenker Line høyt og legger til:  

«Spørsmålet vi må stille oss, da er: Hva kan Drammen tilby? Hva er byens heispitch, USP’er?»

USP, er business-kort for Unique Selling Point. Det er en setning eller to som sier hva du kan gjøre bedre enn konkurrentene dine. Teknologifolket har ambisjoner på Drammens vegne. Og de er utålmodige. Line savner tilsvarende ambisjoner hos de folkevalgte. Ikke minst på mobilitetsfeltet:

«Alt ligger til rette for at Drammen kan bli en enda større teknologihub. I alle fall om politikerne er flinke til å legge til rette», bemerker Line Elvsveen. 

Det var ønskene. Så var det drømmene. Hva mener så Line er realistiske drømmer for Drammen? Hva er det hun drømmer om? 

«Det er et av de store hovedkontorene til Drammen», sier Line. Og tenker høyt:

«En stor aktør innen energi hadde vært spennende. Eller en foregangsbedrift innen helse. Helse er opplagt. Vi får færre varme hender og må få opp farten på digitaliseringen av helsetilbudet. Vi er nødt til å jobbe smartere.» 

Startskuddet har gått. Og det vet Line bedre enn de fleste andre: Enten du har ski på bena, om du må hanskes med en polar jetstrøm eller skal lede an i det teknologiske skiftet som foregår akkurat nå: Når startskuddet går, må du være klar.