Ryggraden i Norges digitale beredskap
Da Viken Fiber begynte med utbygging av fibernett i 2004, var målet å bli en utfordrer til Telenor. I dag er de det største rendyrkede fiberselskapet i Norge, med over 250 000 kunder.
Det som opprinnelig het Energiselskapet Buskerud, fikk sine aller første kunder på Konnerud. Den gangen var fiberutbygging relativt nytt. Ifølge administrerende direktør i Viken Fiber, Anne Berit Rørlien, var det mange som ikke hadde troen på at det var den beste løsningen.
– Mange mente at det var for dyrt, og at man heller burde se på andre alternativer. Vi skjønte at internett kom til å vokse enormt, og at behovet for virkelig høykapasitetsnett ville bli helt avgjørende – og da er fiber den overlegne teknologien. Derfor valgte vi å satse, sier hun.
Prognosene deres viste seg å stemme. I dag leverer de bredbåndstjenester til over 250 000 kunder i over 50 kommuner. Det gjør de til den største rendyrkede fiberleverandøren i Norge.
– Sammen med Altibox som leverer tjenester over fibernettet vårt, var målet å være en utfordrer til Telenor, men at vi skulle ende opp med å bli større enn dem hadde vi ikke trodd for 20 år siden, sier Rørlien.
En langsiktig investering
Det som i dag er kjent som Viken Fiber, ble etablert etter en større fusjon mellom flere selskaper i 2013. Siden den gang har de vokst ytterligere gjennom utbygging og oppkjøp av lokale fibernett. Hele veien har de vært avhengige av tålmodige eiere som har is i magen.
– Å bygge ut fiberkabel er både tidkrevende og dyrt. Til tross for at det kan være raskere å legge kablene i luftlinje, er det mest solide alternativet å grave de ned i bakken. Da må vi forsere varierende terreng i mange grisgrendte strøk, i tillegg til at vi må forholde oss til kommunenes ulike retningslinjer. Derfor er vi helt avhengige av eiere som er tålmodige og langsiktige, sier Rørlien.
I tillegg til å tilfredsstille eiernes forventinger og imøtekomme kommunenes krav, har de også en enorm kundemasse som må følges opp tett.
– Kundene har alltid fokus hos oss. Det sitter i ryggraden vår. Samtidig må vi forholde oss til flere rammevilkår for infrastrukturutbygging. Denne balansegangen er til tider ganske krevende, men også veldig spennende, legger Rørlien til.
Kjenner på samfunnsansvaret
I 2004 handlet fibernett primært om å gi folk raskest mulig internett hjemme, men mye har endret seg siden den gang. I dag er det regnet som samfunnskritisk infrastruktur, og en økende andel av samfunnets instanser er avhengige av kablene til Viken Fiber. Rørlien forteller at dette ble ekstra tydelig i mars 2020.
– Pandemien ble helt klart en øyeåpner. Over natta ble hele Norge sendt hjem på hjemmekontor. Vi ble ringt ned av kunder som trengte kraftigere nett fordi hele husstanden satt på Teams. Da fikk vi virkelig testet kapasiteten på nettet, og ikke minst hvordan vi klarte å levere som team til tross for at vi ikke kunne sitte sammen i store grupper, sier Rørlien.
“Tidligere var vi mye mer transparente når vi bygde ut fiber. I dag må vi være varsomme med å ikke dele for mye.”
Etter pandemien har det kommet stadig nye utfordringer. I 2023 kom uværet Hans med den kraftigste nedbørsmengden på Østlandet på 100 år. For Viken Fiber ble det nok en påminnelse om hvilke utfordringer de kan vente seg mer av i årene fremover.
– Vi økte bemanningen og alarmerte beredskapspartnere, i tillegg til at vi identifiserte spesielt utsatte områder — særlig langs vann og ved høyrisikopunkter. Ved bruk av redundans, som sikrer fibernett i ulike føringsveier, klarte vi å omdirigere trafikk for å sikre kontinuitet. Resultatet ble at ingen av kundene våre opplevde nedetid, til tross for skader på passiv infrastruktur enkelte steder, sier Rørlien stolt.
En konsekvens av Hans er at Viken Fiber ble innlemmet i nasjonalt nødnett, kommunikasjonsverktøyet for alle som jobber med beredskap og essensiell infrastruktur i Norge. Dette innebærer at de får muligheten til å ha enda tettere dialog med Nkom, fylkeskommunale aktører og andre relevante myndigheter. I tillegg til tett dialog med myndighetene, understreker Rørlien at deres lokale forankring er helt avgjørende når ekstremvær inntreffer. Selv om de har sitt hovedkontor i Drammen, har de også avdelingskontorer i Lillestrøm, Porsgrunn, Sarpsborg, Halden og Hønefoss.
– Vi er veldig opptatte av å involvere alle samarbeidspartnerne våre i hele prosessen, både for å bygge relasjoner og fordi det gir oss forutsetningene for å ta de beste avgjørelsene, sier hun.
Det er ikke bare ekstremvær som er en del av den nye normalen. Hybrid krigføring har de siste årene også blitt en dyster realitet, der hackere truer med å sabotere samfunnskritisk infrastruktur.
– Tidligere var vi mye mer transparente når vi bygde ut fiber. I dag må vi være varsomme med å ikke dele for mye. Alle som jobber hos oss kjenner på samfunnsansvaret, og er stolte av at vi jobber med såpass viktige temaer. Vi har ansvaret for alt fra norske forbrukeres private nett, til samfunnskritiske institusjoner. Det gjør det både utfordrende og meningsfullt å gå på jobb, sier Rørlien.
Lokal verdiskaper med nasjonalt nedslagsfelt
Til tross for at de i dag opererer over store deler av Norge, fokuserer de på å være en lokal verdiskaper med nedslagsfelt på hele Østlandet. Både for næringslivet og de som bor i områdene rundt.
– Vi mener det er viktig å tenke helhetlig når man støtter opp om lokalmiljøene. Derfor sponser vi organisasjoner som bidrar til inkluderende fritidsaktiviteter for barn og unge. I tillegg tenker vi lokalt når vi skal finne samarbeidspartnere til ulike prosjekter. Deres lokale kjennskap og kompetanse er viktig for å hjelpe oss med å ta de beste avgjørelsene, sier Rørlien.
I årene som kommer, blir det viktig for Viken Fiber, og Norge, å investere i robusthet. Mens skepsisen til fiber var stor for 20 år siden, forteller Rørlien at politikere i dag har en mye større forståelse for viktigheten av å investere i dette.
– Vi opplever god støtte fra myndighetene, og ser at de anerkjenner de betydelige investeringene som bransjen vår gjør. De senere årene har myndighetene i økende grad bevilget offentlig støtte til prosjekter som ikke er kommersielt lønnsomme, og det er vi glade for. Deres bidrag er avgjørende for at vi skal kunne fortsette å bygge en robust infrastruktur som er rustet for morgendagen, avslutter hun.
