Stabeisene i Krokstadelva

På messer over hele verden kommer gummifolk fra Krokstadelva i snakk med folk fra andre bransjer. Olje. Havvind.  Og forsvar. For fire år siden, nokså tilfeldig, havnet Vipos utsendte på en messe i England i en teknisk diskusjon med noen representanter fra den amerikanske marinen. Diskusjonen førte til en invitasjon til et møte hos en amerikansk forsvarsleverandør, Austal USA, for å se om de kunne bidra på et produkt til den amerikanske marinen. Temaet møtet ved kontoret rett utenfor Washington DC denne onsdagen i november er hemmeligstemplet. Det er en samtale som fortsatt pågår. Men i løpet av dette møtet skjedde det noe som ga Vipo en mulighet til komme inn på et av de vanskeligste stedene å komme inn: Leverandørlisten til den amerikanske marinen. Mens Vipos utsendte sitter i samtaler utenfor den amerikanske hovedstaden kommer en dame, en ansatt i en annen avdeling, inn på møterommet. Hun har et spørsmål til gjestene fra Norge: 

«Vi trenger hjelp. Kan dere se om dere kan løse en utfordring som jeg har på pulten min?»

Det viser seg at det amerikanske forsvaret har bestilt nye fregatter i aluminium. Fregattene skal være både ekstremt lette og svært raske. Med de nye krigsskipene følger en ny og uventet utfordring: Det lette materialet tåler dårlig støtene og varmen fra de militære luftfartøyene, spesielt de som er av typen Bell Boeing V-22 Osprey. En Osprey er et fly med vertikale jetmotorer. Det kan både lande og ta av vertikalt, men også bruke en kort rullebane og fly som et vanlig propellfly i luften. Osprey’ene er viktige for den amerikanske marinen, men varmen fra motorene og kreftene fra landing og take off, skaper rett og slett bulker på dekkene til de nye fregattene og skader overflaten. Båtene er allerede bygget og levert. Det er krisestemning. Kan Vipo hjelpe?      

I løpet av ni måneder, ekstremt kort tid i en bransje som er tung av sertifisering og sikkerhetsprosedyrer, fikk Vipo tilpasset og testet ut sitt produkt, Vikodeck Shield, og fikk det sertifisert og godkjent. I mars 2021 ble kontrakten godkjent av marinen. De er ikke hundre prosent sikre i møterommet i Kalosjegata, men de tror det er første gang et bestemt produkt og varemerke er nevnt i spesifikasjonene til det amerikanske forsvaret.

«Det er en case som beskriver oss godt, hvem og hva vi er. Det er en av våre største internasjonale bragder de siste årene», sier Patrick Waal til anerkjennende nikk fra kollegaene Ole Bjørn Rasmussen og Joakim Vikebakk rundt møtebordet i toppetasjen på den grønne fabrikkbygningen.

Leveransen til den amerikanske marinen åpner dørene til andre markeder. Flere aluminiumsfregatter er på vei ut fra verftene, også til europeiske land. En tilfeldig diskusjon på en messe i England, kan bli til en god forretning for Vipo i mange år fremover.  

«Teknologi som er utviklet i vesle Krokstadelva. Det rette området. De rette menneskene. Vi konkurrerer med hvem som helst», sier Patrick og smiler bredt. 

«Et gutsy move»

Patrick Waal er sjef for nye forretningsområder i Vipo og ja, han er ganske blid for tiden. Det er lov å skryte av å være Vipo-ansatt idet 2023 nærmer seg slutten. Etter dårlige år og et stort eierskifte i 2021, er den gode, gamle bedriften, en gang best kjent som Kalosjen, på vei oppover igjen. 

GUMMIMENN SOM SMILER IGJEN: Fra venstre: Salgssjef Ole Bjørn Rasmussen, eier og daglig leder Thor Hegg Eriksen og markedskoordinator Joakim Vikebakk i en av hallene på Vipo der varene forsvinner fort ut for tiden.

«Ja, nå går det godt her», bekrefter kollega Ole Bjørn Rasmussen. Salgssjefen har vært med på mange opp- og nedturer i sitt Kalosjen-liv. Den siste er kanskje den aller beste. For Vipo AS, high tech gummileverandør til «renewable energy», «defense» og ikke minst «oil and gas», både «topside» og «subsea», nærmer seg i år en milliard kroner i omsetning. Og resultatene er knallgode. I fjor hadde den unge bedriften et resultat før skatt på hele 146,8 millioner kroner.  

Vipo er på papiret bare en tre år gammel bedrift, men i fabrikkveggene i Krokstadelva ligger det 125 år med industrihistorie. Den historien kunne ha endt i 2020.

Det er nå tre år siden det store svenske konsernet Trelleborg besluttet at de ikke ønsket å videreføre driften ved anlegget i Krokstadelva. Olje pekte ned og Krokstadelva tjente ikke penger. Produktene som ble produsert i Drammen passet ikke inn i Trelleborgs fremtidige strategi. Men i Trelleborg-konsernet var det en mann som hadde klokkertro på kompetansen og produktene på gamle «Kalosjen». Thor Hegg Eriksen heter han. Han kjente bedriften langs Drammenselva ut og inn. Sammen med en kamerat fra Svelvik, John Otto Lippert, kjøpte han, med finansiell hjelp fra DNB i Drammen, hele bedriften. 

«Det var et gutsy move av Thor Hegg Eriksen», sier Patrick om sjefen og eieren. Thor har nettopp passert oss i produksjonshallen. Toppsjefen tar rett som det er på seg den obligatoriske vernejakka og hjelmen for å sjekke at produktene som er på vei ut holder den forventede standarden.

«Han er detaljorientert på en fantastisk måte. Det er en av grunnene til at vi har tripla omsetningen på to år. Han tenker alltid på nye forretningsområder og nye materialer. Ja, vi har hatt litt medvind, men vi har valgt riktige strategier også», konkluderer Patrick.

Lager det meste selv

Tre år etter at bedriften så nedleggelsesspøkelset i hvitøyet, nærmer Vipo seg altså en milliard i omsetning. Det er fortsatt oljebransjen som står for størstedelen av ordrene. Den varslede overgangen fra olje og gass til grønnere energi skjer som kjent ikke over natten.  

«Vi ser at investeringene i olje og gass forlenges litt, men det er usikkert hvor lenge det varer», sier Patrick. Når det gjelder olje, tør de ikke se lenger frem enn 2025. Oljealderens ubønnhørlige endetid er en av flere grunner til at Vipo investerer tungt for å ta posisjoner i nye industrier: Fornybar energi, bilindustri og hydrogen, for eksempel. De har egen lab på huset og har alltid vært opptatt av å utvikle materialene de jobber med, spesielle gummiblandinger som kan håndtere de fleste forhold.

OPTIMIST: Patrick Marcel Waal er «Business Group Manager Applied technologies», og altså leder for nye forretningsområder. Hans jobb er å sørge for at Vipo tar med seg kunnskapen og gutsen fra oljealderen og over i nye bransjer. Han tror på 100 nye år i Krokstadelva.  

«Vi er litt sære, vi liker å lage det meste selv», kommenterer Waal. 

I tillegg til gummi tar Vipo i bruk bruk mange andre plast- og polymermaterialer, slik PO i navnet vitner om. Senest i februar kjøpte Vipo et kompetansehus i Frankrike, et forskningsmiljø tilknyttet Universitetet i Rennes, som nå er blitt til Vipo France. Der jobber 10 «fantastisk glupe og kompetente» mennesker med flere prosjekter:

«Blant annet et grønt prosjekt som baserer seg på avfallsstoffer som ressurs. De har prøvd å kommersialisere dette i 10 år, men gikk tom for cash. Da benyttet vi anledningen til å hoppe inn», forklarer Patrick. 

Selv om oljebransjen skal ned, vil det være behov for brannsikkerhet og beskyttelse mot rust og skader i andre bransjer i uoverskuelig fremtid. Forsvarsindustrien er en av dem. Krig og usikkerhet i verden gjør at behovet for Vipos spesialkompetanse har økt den siste tiden. I en av de store hallene står noen metalldeler til en av Kongsberg Defence & Aerospaces luftforsvarssystemer. Platene har fått et lag med Vipo-gummi som gir nødvendig beskyttelse mot varme og erosjon når rakettene skytes ut. Vipos salgsfolk har allerede gode kontakter i bransjen, de har årevis med leveranser av gummi til beltevogner både militære og sivile kunder i Norge og i utlandet på CV’n. Gummi kan gjøre en jobb i mange bransjer.

Felles for alle produktene er at de beskytter, enten det er mot brann, kulde, rust eller kjemikalier. Med jevne mellomrom kjøres jetbrann-testen i bakgården i Kalosjegata. Da styres flammer og varmen fra antent propangass mot produkter, eller konkurrenters produkter, for å demonstrere egenskapene som Vipo har jobbet frem. En slik jetbrann-test er en liten begivenhet hver eneste gang. Da er det ofte kunder til stede sammen med representanter fra de DNV, ABS og Lloyds som bevitner det hele og signerer på at resultatene er korrekte.   

Når vi skriver «gummi», er det en grov forenkling av virkeligheten. Fremdeles brukes det mye naturgummi i verden, men i dag dekker gummi-begrepet en lang rekke materialer som er laget syntetisk, det vil si gjennom en kjemisk prosess, ofte basert på olje. Syntetisk gummi har noen ekstreme egenskaper, og det er de egenskapene Vipo er eksperter på å utnytte. Polymer er en samlebetegnelse, som i tillegg til gummi også omfatter alle slags plastmaterialer. Da Vipo ble kjøpt hjem, fulgte et nettverk av polymerkompetanse med på kjøpet.

Miljøet i Krokstadelva er internasjonalt, mange av de ansatte kommer fra helt andre verdenshjørner, ikke minst det som en gang var Trelleborgs gummi-miljø i Sør-Amerika.

Sjefen for de nye tidene, Patrick Waal, er derimot rekruttert fra nabolaget. IT-mannen bodde rett borti gata. I mange år pendlet han til Oslo. Han følte at han mistet en bit av sjela si hver dag i trafikk-korken på E18. Patrick kunne ikke så mye om gummi, men han visste at hjørnesteinsbedriften i bygda hans drev med høyteknologi, at de opererte i den store verden og drev med ekstremt spennende saker. 

«Jeg var supercocky da jeg banket på døra her. Jeg sa: ‘hvis du trenger en god selger, er det bare å ringe!’.»

Det ble full match mellom Trelleborg og Patrick den gangen. Etter en kort periode utenfor huset, er han nå tilbake igjen. Sånn sett er Patrick selv et godt eksempel, en som beskriver Vipos konkurransefortrinn. Han er nemlig ikke den eneste som har vendt tilbake. Vipos ansatte blir gjerne lenge i jobbene sine. På den måten klarer bedriften å beholde kompetansen i en tid med hard konkurranse om de kloke hodene.

En kjapp kjøretur unna ligger hele Kongsberg-miljøet og frister ingeniører og teknikere. Det unike som Vipo kan tilby sine ansatte er å ha absolutt hele kjeden i eget hus. Jobber du på laben, er det bare et par trapper ned i produksjonen der du kan se resultatet av det du har jobbet med. Jobber du med salg, sitter arbeidslederen for ditt produkt i samme kantine og spiser lunsjen sin. Patrick gir eier og leder Thor Hegg Eriksens industriromantiske stahet æren for at dette unike miljøet er bevart og styrket. Det er en stahet som så langt har båret frukter.

I 2021 hadde Vipo en omsetning på 380 millioner kroner. I 2022 var det samme tallet 800 millioner. I 2023 passerer de en omsetning på 900 millioner kroner. Og marginene er svært gode. Det er virkelig god grunn til å smile i Kalosjegata 15. Gummifolket legger ikke skjul på at det har vært mange hektiske dager på veien til de gode resultatene. Det er «få hender som bærer mye», som Patrick sier det. Flere folk må til om den fine vekstkurven skal fortsette. Det er behov for alt fra produksjonsarbeidere til ingeniører til markedsfolk. De trenger egentlig en gigantisk kontaktannonse for å fortelle folk at de fins. 

«Vi mener jo selv vi er verdens navle», sier Patrick med et glis. 

«Men vi må innse at vi har en sær industri og en sær kompetanse. Vi er en nisjegjeng»

Kan aldri regne hjem

Mellom Drammen og Hokksund, langs elva, finner du altså en 125 år gammel nisjegjeng med en ny eier som går sine egne veier:

Vi er romantisk opptatt av industri, det å gjøre alt her.

«Han har gått motstrøms hele veien. Der andre har akseptert å outsource deler av virksomheten for å spare kostnader, har Thor gjort det motsatte. Det er fascinerende å jobbe for ham. Vi er romantisk opptatt av industri, det å gjøre alt her. Vi ønsker å ha kompetansen her, og folk ønsker å bli her. Det eksisterer mange spennende arbeidsplasser i Norge, men det er ikke mange der du kan være med på hele verdikjeden. Det er en unik mulighet du får her.»

Det er derfor du hører spansk og portugisisk i gangene og latinsk

musikk på høyttalerne i en av fabrikkhallene fredager. Thor Hegg Eriksen «insourcet» virksomheten i Sør-Amerika da han kjøpte «Kalosjen». Det er den samme strategien som gjorde at Vipo nå har kjøpt seg inn i Drammen Verktøyindustri og flyttet bedriften inn i nabohuset. Nå har de kort vei til reparasjoner av verktøy og maskindeler. Og de kan lage nye. Hele verdikjeden på samme plass er en strategi som bygger på en god miks av logikk og et stort hjerte for lokalsamfunnet og røttene i Krokstadelva.  

«Du må være knallsta på at du vil være her. Det må bety masse for deg. Du kan aldri regne hjem i et excel-ark at det lønner seg å gjøre alt her, at du skal være akkurat her. Men med den investeringsviljen, og den måten vi jobber på, vil dette være et sted å jobbe i 100 år», slår Patrick fast. 

KORT VEI: Murat Akcakaua er production supervisor, arbeidsleder som du kanskje ville sagt på norsk, og jobber i avdelingen som lager det brannsikre belegget, blant annet til amerikanske fregatter. Han nærmer seg 30 år i samme bedrift og har aldri hatt noen planer om å slutte. «Det beste med å jobbe her, er at det ikke er mange ledd mellom ledelsen og de ansatte», sier Murat.