Uteliv = byliv

Hva er en attraktiv by? Det er mange svar på det. Vi i Drammen har lært at en attraktiv by vender seg mot en ren elv. Staselige bruer, det liker vi. Pene hus, torg og gater, ja takk! Lekeplassen i Parken er herlig.   

Men: Lukk øynene og forsøk å se for deg Bragernes uten bakgården på Café Picasso, uten pizzaen på Jonas B, uten smørbrødene på Bragernes Café, pilsen på Lauritz eller fotball på Goggen. Se for deg Strømsø uten rød velur på Rekord Bar, uten bakgårdspils på Kings, uten suppe Hos Solveig eller pils og debatt på Kulturhuset.  

Det hadde ikke vært mye til by.   

TAK PÅ SKJENKING

Drammensere møtes i Drammen. Det gjør også liunger, eikværinger, moinger, røykenbøringer, sandesokninger og kongsbergensere. I 1998 var det ingen selvfølge at Drammen skulle bli et regionalt utelivsmekka. Oslo lå der, da som nå, og lokket med alt det en hovedstad kan lokke med. Kjøpesenterveksten tømte stadig Drammen sentrum for butikker.   

Utelivet i Drammen var der, men det var ikke så veldig interessant for andre enn drammenserne selv.   

På nittitallet var det satt et tak på skjenkebevillinger i Drammen. Tallet var 50. Da Håkon Næss Jonson og pizzarestauranten Jonas B. Gundersen søkte om skjenkebevilling i 1998, sa bystyret ja med én stemmes overvekt. Det ble på mange måter startskuddet for en ny æra for byliv i Drammen. Kommunen så at utelivet var bra for byen og myket opp reglene. I dag er Bragernes torg omkranset av uteliv. Der en baker flyttet ut, flyttet en restaurant inn. Trenden har fortsatt helt til nå. Et parfymeri er blitt til en fransk-dansk-inspirert café. Et reisebyrå er blitt til en kaffebar. 

KJENNER DRAMMEN  

På Strømsø-siden skjedde det etter hvert også saker og ting. Tollbugata gikk fra å være en ganske dunkel gate til å bli en livlig gate med puber (i flertall), bydelsrestaurant, pizza, kebab, handel, sjokolade, markedsdager og egen festival.  

På Union har et post-industrielt ødeland blitt transformert til en bydel med universitet, boliger og ja; kulturscener og uteliv. Det seneste tilskuddet på stammen er Kulturhuset, byens nyeste samlingspunkt for konserter, debatter og musikkbingo. For å nevne noe.   

Det som kjennetegner de sterkeste driverne i utelivet i Drammen er engasjementet og innsikten i egen by: De kjenner sitt Drammen.  

Det er mange av de samme menneskene som er inne i flere av selskapene. Når de lykkes et sted, utvider de. De reinvesterer. I flere år mens Drammens vekst, i både innbyggertall og arbeidsplasser, var svak, var utelivet i Drammen en bransje i vekst. I en lang periode vokste bransjen i Drammen faktisk mer enn i sammenlignbare regioner.  

Utelivet i Drammen la på seg. En liten kake ble til en stor kake.   

Bredden i utelivet har gjort sentrum til et regionalt opplevelsessenter. Det setter innbyggerne pris på. For en kommune som trenger næringsvekst er denne utviklingen faktisk helt nødvendig. I jubileumsboka til Næringsforeningen fra 2022, forklarer IT-leder Ole-Martin Halden i Atea hvorfor: «Du trenger byliv for å bygge en god selskapsstruktur. Kafeer. Restauranter. Levende miljøer. Skal vi rekruttere unge ansatte, må de kunne gå rett ut og ta en pils etter jobb. De må kunne spise i nærheten. Og det må være mer enn ett sted å velge mellom.»  

IT-sjefen er tindrende klar:   

«Vi skal fortsette å vokse. Byutviklingen vil avgjøre om vi klarer å vokse her. Klarer vi ikke det, må vi vokse et annet sted».   

Kommunens egen strategiske næringsplan ser også den sammenhengen:  

«Besøks- og opplevelsesnæringer og handel- service- og kulturnæringer er spesielt viktige, og bidrar både til aktivitet og attraktivitet», heter det i planen.

JA ELLER NEI

Drammen kommune har høye ambisjoner om å tilrettelegge for byliv og næringsvekst og har et uttalt mål om å være en ja-kommune.  

I løpet av det siste året har utelivet måttet forholde seg til tre politiske saker som utfordrer forutsigbarhet og rammevilkår.   

Det har handlet om regler for bruk av det offentlige rom. Det har handlet om stadig økende leiepriser på kommunal grunn. Nå handler det om skjenketider og alkoholpolitikk. Her i Næringsforeningen har de frivillige i Ressursgruppe Utelivsnæring talt bransjens sak. Det har vært dialogmøter med kommunen. Alle møter har vært hyggelige og konstruktive, men når sakene fremmes for politisk behandling, har det allikevel vært en del å jobbe med. Det har betydd nye møter, utsettelser og en god dose bekymring. 

En ja-kommune er en ja-kommune hele veien. Fra den mest overordnede planen og ned til den minste detaljen. En ja-kommune ser helheten.   

Det er blitt flere utsettelser og omkamper det siste året. Vi tror at vi har lært noe underveis, på begge sider av bordet. For utelivet er det viktig at kommuneansatte og folkevalgte ser at det å tilrettelegge for et mangfoldig og godt uteliv handler om noe mye større enn sinte naboer, støy og fyll. Så må vi på vår side være flinke til å jobbe for å heve kvaliteten i bransjen.   

Levende gater er gode og trygge gater.   

Drammen er en deilig by, men vi må være ærlige. Alle som driver butikk og handel i sentrum, kjenner nå effekten av mange sterke krefter samtidig. Regionen vår vokser mest i randsonen. Kreftene trekker ut av sentrum. Du bygger heller ikke om en togstasjon og røsker bort en bybru i tre år uten at det verker. De flinkeste driverne klarer seg, men en del førsteetasjer i Drammen sentrum venter på sin neste leietager. Det er ikke sjelden at det er en kafé eller en restaurant som flytter inn. Utelivet i Drammen tar stadig et større ansvar for bylivet.  

Hvis Drammen skal bevare sin attraktivitet, må det legges til rette for både eksisterende og nytt uteliv. Det skal være fristende å være her og det skal være fristende å investere i Drammen.  

En næringsvennlig politikk er en utelivsvennlig politikk.