– Vi må ta vare på folka før de forsvinner
Stine har ansvaret for menneskene i en av landets mest pressede bransjer. Hun brenner for å ta vare på flinke folk og å bygge en sterk delingskultur.
Folk med driv
I denne serien viser vi frem mangfoldet av folk og karrieremuligheter i regionen vår. Her får du møte de nye drivkreftene.
Navn: Stine Lind
Alder: 35 år
Stilling: HR-leder
Jobber i: POB Entrepenør AS
Bor i: Kongsberg
Hva jobber du med?
De siste åtte årene har jeg jobba i POB, der jeg har ansvaret for alt som har med mennesker å gjøre. Blant annet lederutvikling, rekruttering og strategi. Jeg er utdanna innen HR og psykologi, og brenner for psykisk helse. Vi er i en av bransjene der flest tar livet sitt. For å sette det på spissen vil jeg heller at folk tar en ærlig og sårbar prat med meg på fredag, enn at jeg må stille i begravelsen deres på mandag.
Jeg tror vi ledere må tørre å være mer sårbare og by mer på oss selv. Altfor ofte blir ansvaret lagt over på ansatte, som om det er deres jobb å dele først. Jeg mener det er lettere å åpne seg dersom vi ledere tar et større ansvar for delingskulturen i bedriften. For mange kan det være helt avgjørende å få snakket ut om det de går og grubler på. I disse dager er dette spesielt viktig i vår bransje. Det er beintøft akkurat nå. Mange selskaper går konkurs eller er usikre på om de kommer til å gjøre det. Sånt skaper selvsagt usikkerhet blant ansatte.
Denne situasjonen er også kritisk med tanke på rekruttering. Som følge av at bygg- og anleggsbransjen er i en bølgedal, mister vi lærlinger og erfarne fagfolk. De forsvinner til andre næringer. Når vi først har mistet dem, er det lite sannsynlig at vi får dem tilbake. Spørsmålet blir da hvem som skal bygge Norge i årene som kommer? Faktum er at vi har lavere arbeidsinnvandring nå enn tidligere, i tillegg bidrar ikke innleieforbudet til å gjøre situasjonen noe enklere for bransjen vår.
Jeg blir oppriktig lei meg når talentfulle folk forsvinner ut av bransjen. Derfor er jeg ekstra stolt over at vi i POB tar imot lærlinger til tross for at fremtiden er usikker. Vi skal gi flest mulig talenter en god start på karrieren, og gjøre alt vi kan for at folka blir værende i bransjen.
Hva er det som driver deg?
Jeg elsker jobben min og er oppriktig glad i menneskene jeg jobber sammen med. Bygg- og anleggsarbeidere er upolerte og ærlige folk, med stolthet for faget sitt. Jeg brenner for at vi skal gi unge karrieremuligheter, bygge kompetanse og bidra til at flere tar fagbrev.
Samtidig er det ingen hemmelighet at bransjen er mannsdominert, og jeg jobber for å få flere kvinner med på laget. Det trenger vi! Det er også viktig for meg å understreke at bransjen har et ufortjent rykte, som jeg jobber for at vi skal endre. Dette er folk med solid utdannelse, stort pågangsmot og sterk gjennomføringsevne!
Ved siden av jobben er jeg politisk aktiv i Kongsberg Høyre. Drivkraften min er et iboende ønske om å bidra, både i arbeidslivet og politikken. Jeg er nysgjerrig av natur og opptatt av å utforske hvilke muligheter som finnes, og hva vi kan få til sammen. Sånn har det vært så lenge jeg kan huske.
Hvor ser du deg selv om ti år?
Jeg har ikke troa på å legge langsiktige planer. Hvis du begrenser deg, går du glipp av mange muligheter. Det eneste jeg vet er at jeg vil fortsette å jobbe med inspirerende folk. Hadde du spurt meg for ti år siden hadde jeg aldri gjettet at jeg skulle ende opp i denne bransjen, men nå kunne jeg ikke tenke meg å jobbe noe annet sted. For meg handler det om å være åpen og gripe de mulighetene som kjennes spennende, også når de ligger langt utenfor komfortsonen. Erfaringen min er at det nettopp er der de beste mulighetene oppstår.
Hva er det beste med å jobbe i regionen vår?
Det beste med å jobbe i regionen er kombinasjonen av mennesker, nærhet og muligheter. Her er det korte avstander, både geografisk og mellom folk. Regionen rommer en sterk miks av kompetanse, ulike bransjer og virksomheter i alle størrelser. Vi har et næringsliv som både er robust, inkluderende og utviklingsorientert, samtidig som jeg opplever at det er et miljø hvor folk heier på hverandre i stedet for å konkurrere på avstand.
Hvem inspirerer deg mest i regionen vår?
Folk som tør å satse, gründere og folk som starter for seg selv. Jeg vet at det er mange der ute som legger ned en helt utrolig innsats fordi de ønsker å skape noe. Det er så beundringsverdig, og jeg tror få skjønner hvor mye det koster å faktisk satse. Jeg er så heldig at jeg omgås folk med skikkelig drive, både på jobb og i politikken. Få ting inspirerer mer!
Hvilket kulturtilbud bruker du mest her i regionen?
Jeg er så opptatt med jobb, politikk, familie og andre ting, så jeg har ikke så mye ledig tid utover det. Men jeg benytter meg av restauranttilbudene og går på konserter når jeg kan. Det er mye bra å velge i her, synes jeg.
Hvor går du når du skal tømme hodet ditt?
For å koble helt av må jeg være alene. Da må jeg en tur i skogen, eventuelt tar jeg en skitur eller joggetur. Jeg er en ekstrovert introvert. Jeg spiller også The Sims hvis jeg har tid.
Hva er du mest stolt av å ha gjennomført?
Det jeg er mest stolt av å ha gjennomført, er alle mulighetene jeg har takket ja til, også når jeg har vært usikker eller redd. Jeg har en tendens til å hoppe litt ut i ting. Jeg takket for eksempel ja til å stå på liste i politikken, og til lederstilling allerede som 28-åring. For meg handler det om å tørre å gå utenfor komfortsonen. Jeg tror oppriktig at det er der livet leves best.
Du er diktator i Drammensregionen for en dag og får gjennomført en sak du brenner for. Hva velger du?
Kanskje et litt kjedelig svar sammenlignet med mange andre, men hvis jeg var diktator i Drammensregionen for en dag, ville jeg brukt den dagen på en ting: å få flere mennesker inn i arbeidslivet.
Jeg ville samlet alle i regionen som står utenfor arbeidslivet, sammen med arbeidsgivere, politikere og andre som faktisk har mulighet til å bidra. Ikke for flere lange utredninger eller fine ord, men for å skape ekte møter. Jeg er overbevist om at det ofte skal veldig lite til for at noen får foten innenfor, en sjanse, en samtale, en arbeidsgiver som tør å se muligheter fremfor hull i CV-en.
Denne dagen skulle vært viet til å spleise mennesker og muligheter. En hel dag der næringslivet åpner dørene, politikerne lytter, og de som står utenfor får vise hvem de er og hva de kan. For meg er dette ikke bare arbeidsmarkedspolitikk, men det handler aller mest om verdighet, mestring og tilhørighet, og jeg tror oppriktig at regionen vår hadde blitt både sterkere og varmere av det.
Du skal overbevise en venn om å flytte til Drammensregionen i morgen, hva er ditt beste argument?
Man kan leve livet i fast lane, samtidig som det er rom for å puste. Det er kanskje ikke så lett å se verdien av det i 20-årene, men etter hvert som du blir eldre åpenbarer fordelene seg mer og mer.
I Drammensregionen får du nettopp den kombinasjonen: spennende jobbmuligheter, ambisjoner og tempo, uten at hverdagen blir et evig jag. Her er det korte avstander, et næringsliv som samarbeider, og mennesker som faktisk ser hverandre. Du kan satse og utvikle deg profesjonelt, samtidig som du har tid og overskudd til livet utenfor jobb.
For meg er det et av de sterkeste argumentene for å flytte hit, et sted der det er mulig å få mye ut av karrieren, uten å gi avkall på ro, nærhet og kvalitet i hverdagen.
… og hvilket argument skulle du ønske at du hadde?
Ærlig talt så skulle jeg ønske at det fantes et perfekt argument for å overbevise alle, men jeg synes Drammensregionen allerede har mer enn nok gode argumenter og mer enn nok bra folk til at man bør flytte hit. Det er ikke alt som lar seg forklare i ord og noe må oppleves. Så mitt manglende argument er egentlig dette: du må flytte hit for å finne ut av det, og jeg er helt sikker på at du ikke vil angre.


