Møt forsker – Drammen
De forsker på kreft, infeksjoner, hjerter, nervesystem og hjerner. Håpet deres er at den nye helsebydelen på Brakerøya blir en plass der forskning og næringsliv møtes.
Bilde over f.v. : Marte Roa Syvertsen, Odd Terje Brustugun, John Munkhaugen, Cecilia Smith Simonsen og Lars Heggelund.
De siste 15 årene har det skjedd en stille revolusjon bak dørene i de gamle sykehusbygningene i Drammen. Fra å være et sykehus der det praktisk talt ikke foregikk forskning i det hele tatt, har forskningsmiljøene med base i Drammen sakte, men sikkert vokst seg store og sterke. Herfra får verden ny kunnskap om kreftbehandling, om hjerte- og karsykdommer, om diabetes, om luftveisinfeksjoner, om hjernen og om multippel sklerose. Forskningen begrenser seg ikke til Drammen, den strekker seg i alle retninger, inn til universitetssykehusene i Oslo og Bergen og ut av landet, til internasjonale legemiddelbedrifter, startups og pasientforeninger.
Lars Heggelund. John Munkhaugen. Cecilia Smith Simonsen. Odd Terje Brustugun og Marte Roa Syvertsen. De er fem frontfigurer for en ny tid der forskning går hånd i hånd med daglig arbeid på Drammen sykehus. Hverdagen på sykehuset handler ikke «bare» om å behandle pasienter, men også å skape ny kunnskap og kunne tilby den nyeste og beste behandlingen.
«Innovasjon og forskning går hånd i hånd»
De enorme utfordringene velferdsstaten står overfor kan bare løses i et utstrakt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Forskningssjef ved Drammen sykehus, Marte Roa Syvertsen, sier det slik:
«Vi kan forske oss frem til ny kunnskap, men for at det skal bli innovasjon ut av det, for at ideer skal bli satt i produksjon og markedsført … der kommer næringslivet inn. I privat sektor fins verktøyene vi trenger for å få gjennomført endringer. Hvis vi skal komme oss til et mer bærekraftig sted, må vi samarbeide med næringslivet. Innovasjon og forskning går hånd i hånd», fastslår Marte.
En fin, liten hub
De fem legene gleder seg enormt til å flytte inn i det nye sykehuset en gang sent til neste år. Hvis alt går som planlagt, vil forskerne på det nye sykehuset få noe de ikke har i dag: Et eget område med kontorplasser for aktive forskere, på tvers av fagene.
«En fin, liten hub», som Marte sier det.
Hun er fullt klar over at det er flere ønsker enn det fins kvadratmetre i det nye sykehuset på Brakerøya.
«Ingen får like mye plass som de ønsker. Men med forskningshatten på argumenterer jeg for våre behov og jeg føler at jeg blir hørt på det», sier Marte.
Viktigheten av å sitte sammen, kan ikke overvurderes, mener hun:
«Hvis alle skal sitte hjemme, mister vi idéutvekslingen og de uformelle dialogene. Forskning er kreativt arbeid. Særlig jobber vi kreativt i den første fasen, når vi bygger hypoteser. Da vil vi få synergieffekter av at vi kan være sammen og være en del av større miljøer.»
I den ideelle forskerverdenen vil Marte og kollegene hennes på Brakerøya kunne stå ved kaffeautomaten eller sitte i den felles kantina tilfeldigvis komme i snakk med en som driver med noe helt, helt annet. De uformelle møteplassene har de tro på. De håper helseparken blir befolket av pasientforeninger, studenter, elever fra videregående skole og oppstartsbedrifter. John Munkhaugen mener en forsker og en gründer har mye til felles:
«Skaperglede og mindset er mye det samme. Jeg har kompiser som er gründere og vi har en del felles», sier han.
Hans kollega Lars Heggelund ser også at et nytt sykehus, med en så flott beliggenhet rett ved jernbanestasjonen, kan være et trekkplaster for enda flere sterke fagpersoner.
«Akkurat nå skjer det mye på Oslo Universitetssykehus. Det er en del uro. Det nye sykehuset kan være et konkurransefortrinn for å tiltrekke seg gode fagfolk», mener han.
Drammen sykehus er et «jobbesykehus». Alle som forsker er også på klinikken og tett på pasientene. Når forskningen har slått rot og vokst de siste årene, er det flere grunner til det. Det er en villet utvikling fra øverste hold, fra våre to siste regjeringer. Forrige regjering lanserte en handlingsplan med et hårete, nasjonalt mål om at fem prosent av alle pasienter ved norske sykehus skal inngå i kliniske studier i 2025, altså til neste år. Nåværende regjering har nettopp sjøsatt en ekstrem ambisjon om helseinnovasjon og helse som Norges neste, store eksportnæring. Vestre Viken Helseforetak følger dermed opp bestillingene fra oven.
«Vestre Viken Helseforetak er langt fremme, både på innovasjon og digitalisering», sier Marte.
«Vi har en ledelse som tør litt. Som lener seg fremover. Det er det kult å være en del av.»
Ildsjelvirksomhet
Forskningen som har sitt utspring fra Drammen sykehus er kanskje en villet utvikling fra oven, men den har oppstått takket være dedikerte enkeltpersoner: «Det begynte som ildsjelvirksomhet», konstaterer Marte.
«Ta eksemplet John Munkhaugen. I dag er det en hel struktur rundt ham. Han har skapt det, men Vestre Viken har også hatt viljen til å la ham gjøre det, å gi rom til en primus motor som han har vært. Det er det samme med Odd Terje på kreft. Det begynner med enkeltpersoner.»
Når noen har gått opp stien, blir det enklere for de som følger etter.
I 2012, da Marte begynte, var det for eksempel ikke et godt system for å håndtere sensitive data. En kryptert minnepinne ble løsningen. Minnepinnen havarerte og dermed mistet Marte hele databasen i doktorgradprosjektet sitt. I dag er det systemer på plass.
«Ti år, det er så lang tid det tar å bygge opp ting. For 15 år siden skjedde det nesten ingenting. I dag er situasjonen en helt annen. I tillegg til at det generelt er mange ansatte som tar doktorgrader og er tilknyttet ulike forskningsmiljøer, er det bygget opp fem unike miljøer med base i Drammen», sier Marte stolt.
«Her er vi. Vi er i vekst. Vi skal drive med dette en stund. Vi er i vår beste alder. Vi kommer til å være her lenge»
John Munkhaugen, hjertelegen som står i spissen for NORCOR, et bredt forskningsmiljø som er blitt nasjonalt ledende på forebygging av hjerte- og karsykdommer, mener det har sine fordeler å brøyte løype. Det kan faktisk regnes med som en av suksessfaktorene, mener han, og utdyper: «Rammene har ikke vært ikke satt på forhånd. Vi har fått ta plassen og vært med å forme måten vi jobber på selv. Vi jobber workshop-basert, vi har et åpent tankesett. Det er rom for diskusjon og kreativitet. Vi er et team», forklarer han.
Drammen Helsepark og sykehuset. FOTO: Link/Ratio arkitektur, Dark arkitekter, Nordic arkitekter, 3D Estate.
Forskerne ved Vestre Viken helseforetak og Drammen sykehus har et annet fortrinn også: Befolkningen de forsker på.
Eller «populasjon», som de sier det. Forskningspopulasjonen i Drammensregionen og Buskerud er «helt ideell». Vi er nemlig ikke forskningstrøtte, slik mange av pasientene ved universitetssykehusene er det. Og så er vi som folk flest:
«Buskerud er et Norge i miniatyr. Vi har en stor innvandrerbefolkning. Vi røyker gjennomsnittlig mye. Vi spiser gjennomsnittlig mye sushi», illustrerer Cecilia Smith Simonsen. Vi flytter ikke like mye på oss som Oslo-folk, så vi er relativt stabile i tillegg. Og så er vi mange.
De pengene
Alle de fem forskerne er enige om en sak: De skulle gjerne brukt mindre tid på å søke penger. Mange, mange timer går med på å skrive gode søknader. Alt for mye tid. Det er mange om beinet og de største pottene er de vanskeligste å nå frem til. Konkurransen blir hardere for hvert knepp oppover i systemet. Hierarkiet begynner med Vestre Viken Helseforetaks egen pott. Deretter går det videre til Helse Sør-Øst, til Norges forskningsråd og til slutt EU.
«Potten i Vestre Viken helseforetak er blitt større, men den er ikke på langt nær så stor som den burde være», sier MS-forsker Cecilia Smith Simonsen.
Oppdragsforskning viktigere og viktigere. Pasientene får ofte tilbud om det siste. Det gir tilgang på det nyeste av medisiner og det gir kjærkomne inntekter til forskermiljøene. Lars Heggelund har gjennom samarbeidet med Bergen sett på nært hold verdiene Trond Mohn-stiftelsen i Bergen skaper, både innenfor vitenskap, men også helsenæring.
«Det ville vært en drøm å ha noe slikt her i Drammensregionen», slår han fast.
Ballen er dermed spilt over til næringslivet.
Det har aldri vært forsket så mye i Drammen som nå. Og mer skal det bli, om vi skal tro forskningssjefen selv:
«Her er vi. Vi er i vekst. Vi skal drive med dette en stund. Vi er i vår beste alder. Vi kommer til å være her lenge»
Her kan du lære mer om de fem forskningsmiljøene i Drammen:
Jakter på hjernens hemmeligheter
